Nye takter

Ole Paus på gutterommet

I 1972 spilte Ole Paus inn mange av sine tidligste sanger på gutterommet til Ketil Bjørnstad. 44 år etter kommer de omsider ut på et nytt album.

Dagsavisen anmelder

4

Ole Paus

«Sanger fra gutterommet»

Warner

Ole Paus har bedyret at han ikke vil lage flere nye plater. Siden opptakene på dette albumer er eldgamle kan vi vel si at han fortsatt holder ord. «Sanger fra gutterommet» er nettopp det tittelen antyder. Sanger spilt inn på rommet til hans kamerat Ketil Bjørnstad, i et hus på Frogner i 1972. Lyden er mer enn god nok, de to vennene tok dette såpass seriøst at Bjørnstads mormor fikk i oppdrag å passe på at ingen kom og ringte på døren mens opptakene sto på.

Mange av disse sangene kom ut på albumet «Garman» det samme året, mens et par andre dukket opp på «Blues for Pyttsan Jespersens pårørende» året etter. Paus-favoritter som «Nå kommer jeg og tar deg», «Leieboer» (her uten sin «kirkelige» intro) og «Født på et fjell» kan nå de høres med sangeren helt alene med gitaren.

Men her er også hele 18 sanger som de færreste har hørt i det hele tatt. Før CD-markedet falt sammen kunne vi sett for oss dette som et tillegg i en solid de luxe-utgave av «Garman», som forblir en av de store klassikerne i norsk populærmusikk, og godt tåler et møte med det omfattende bakgrunnsmaterialet.

Det timelange albumet er for det meste spilt inn i én takning. Litt hosting i «Speildansen» får passere. – «Jeg har litt dårlig samvittighet for det båndet som går og går», sier Paus i et kort opphold tidlig i seansen, og så tøyser de litt, før Paus fortsetter med den Leonard Cohen-aktige «Broen», en av de fineste ukjente innslagene her.

Les flere musikkanmeldelser på Dagsavisen.nos musikkseksjon Nye Takter

Vi kan vel si at de beste sangene for det meste ble valgt ut til plateinnspillingene, og det er fint å høre dem igjen i sine mer intime versjoner. Av de nye sporene er jeg faktisk mest grepet av diktet «Til helvete med alt», som aldri fikk en melodi. Men selv den løsslupne Øystein Sunde/Woody Guthrie-pastisjen «Men du va’kke der» får Paus’ sin tydelige, tidlige signatur. Paus har også tonesatt dikt av noen av hans favorittpoeter, to hver av Hans Børli og Harald Sverdrup, én av Gunnar Bull Gundersen.

Vi er ikke bortskjemt med utgivelser av arkivopptak av denne typen i Norge. Selv om «Sanger fra gutterommet» ikke er et album som kommer til å spilt like mye som de beste utgivelsene til Ole Paus, har det både historisk interesse og god underholdningsverdi. Vi kaller det vakker musikk, for å omskrive en av sangene vi gjerne hører igjen her.

Ole Paus og Jonas Fjeld spiller «To rustne herrer – så lenge helsa holder» på Chat Noir fra 22. september.