Nye takter

Nytt lys over Oslo i mørke

Tusmørke er en av de rareste og fineste gruppene i Oslo, og i verden utenfor.

Dagsavisen anmelder

5

Tusmørke

«Ført bak lyset»

Svart Records

Tusmørke får oss til å se Oslo i et nytt lys. Med en så særegen og slående lyd at sangene deres om den norske hovedstaden kommer ut over hele verden med største selvfølgelighet. Sanger som utforsker gamle myter og legender, med en evig lengsel etter Oslo som naturopplevelse. Deres tredje album begynner med «Ekebergkongen». Som et ekko av «Dovregubbens hall», og annen særpreget norsk musikk fra Prudence til Ym-Stammen, men likevel med Tusmørkes helt egne form for «jordnært» preg. Som også omfatter å sette drømmene om svunne tider inn i nye sammenhenger og synge til «de som regjerer i skyggene/og pisser de rike oppover ryggene».

Tusmørke høres ofte ut som klassisk progrock, her gitarfri, men med liflig fløyte på topp, med sugende orgel og tung bass og trommer under. Mange som går disse veiene gjør det med en selvhøytidelighet som kan være litt slitsom. Tusmørke har en befriende humor i prosjektet sitt. Som i «Nordmarka», som ramser opp kjente og kjære steder som Frognerseteren, Skjennungstua og Bjørnholt. Mørket og trollene forsvinner, det lukter boller og kakao, med «kjempegli på langrennsski, drar vi fra de smørefri». Tusmørke burde snart få Oslo Bys Kunstnerpris.