Nye takter

Ny smak av Honningbarna

Her kan det ikke være noen tvil om engasjementet.

Dagsavisen anmelder

5

POP

Honningbarna

«Opp de nye blanke»

Honningbarna

Tredjerunden med Honningbarna kommer etter et litt skuffende mellomspill med det vanskelige andre albumet. Tendensene til heavyrock kom for tidlig. Nå går de tilbake til den mest entusiastiske pønkrocken.

Tittellåten «Opp de nye blanke» er full av brautende raseri. Med en trassig barnslig entusiasme som det er en fryd å høre på. «Prinser av Sarajevo» følger opp med å utnytte den harde skarre-r’en til beste effekt. Ingen kan synge «vi er prrrinserrr til Dovrrre fallerrrr» som Edvard Valberg. «Vi kliner» er ingen alminnelig klinelåt, de «kliner med ulver» roper sangeren. Og sånn høres de ut også.

«Opp de nye blanke» har bare sju spor, der ett består av en skyteglad amerikaner som snakker om at han trekker raskere enn lyset. Det er tydelig at Honningbarna mener at dette er en beskrivelse som passer godt på dem selv. Hele albumet er over, om ikke i et lynglimt, så i alle fall på et kvarter. Så energisk rock som dette virker best i små doser.

Tekstene er fulle av flotte slagord. Det vi får med oss av bruddstykker antyder at gruppa fortsatt har mange sterke meninger, meninger som blir et paradoks når det ikke går an å høre så mye av hva som synges. Slik de uttrykker seg formmessig kan det likevel ikke være noen tvil om engasjementet.

Selv om låtene er korte, får de plass til overraskelser som skiller Honningbarna ut fra den alminnelige pønkrocken. «Honningbarna er din venn», åpner med skeiv, mariachi-aktig hornmusikk. I «Icarus/Hykler» gir Valberg celloen stryk før resten av bandet hamrer løs igjen. Det korte albumet slutter med «Støy Støy Overalt». Og det snakker de om!