5
FOLK
Sinikka Langeland
«The Half Finished Heaven»
ECM
Som en av landets få kantele-utøvere er hun mye mer enn en kuriositet, hun er en unik artist som ivaretar og moderniserer en sjelden musikalsk arv. Siden forrige album, mesterlige «The Land That Is Not» (ECM, 2011), har hun blant annet lagd flere bejublede bestillingsverk vi godt kunne hørt innspilt, og gjestet med Big Bang på plate og i Oslo Spektrum. «The Half Finished Heaven» er en fortsettelse av hennes ECM-albumserie. Dette er sann pan-nordisk musikk, hun er et Nordisk Råd helt i seg selv, der hun forener finske og norske jazz- og klassisk-utøvere, og tonsetter sentral nordisk poesi. Denne gangen synger hun tre dikt av Tomas Tranströmer, men hovedtyngden er nykomponert instrumentalmusikk, dels basert på tradisjonsmusikk fra Finnskogene.
Det er nok en gang utsøkt vakkert, det synger fra skogene av noe stort og gammelt i denne musikken. Det er et fugletema her, som platas tittel antyder, og som låttitlene understreker, det handler om å strekke seg, finne vinger. Likevel kan jeg ikke fri meg fra å tenke at det var større løft i samspillet på den forrige platen, med Arve Henriksen på trompet og mer utfordrende klanger. Her blir det mindre kontrast mellom strenger og strenger, med Lars Anders Tomter på bratsj, mens Trygve Seim på trompet av og til er over mot klisjebildet av nordisk ECM-jazz (romklang, gjentagelse av enkle melodilinjer, mye luft i rørene). Men vi kan berolige Bergens Tidendes anmelder, som i omtalen av Langelands forrige plata fastslo at jovisst er det bra, «men dette er krevende musikk». Denne er på godt og vondt, mindre utfordrende.
Spiller på Nasjonalgalleriet 19. april.