Annonse
Susanne Sundfør kom med et nytt, spektakulært scenedesign til Oslo Konserthus.

Musikk for mennesker i henførelse

Susanne Sundfør følger opp sitt monumentale nye album med en konsert som tar sangene til enda et nytt nivå.

Annonse
Nye takter

 

6

KONSERT

Susanne Sundfør

Oslo Konserthus

Å høre noen framføre sitt siste album på konserter er som oftest et ork. Det vil si, det skjer ikke så ofte, nesten aldri, for det er en kjent sak at publikum på konserter helst vil høre de sangene de har hørt mest på fra før. Susanne Sundfør har uvanlig mange sanger vi har hørt mye på fra før. Og likevel var å høre hennes nye «Music for People in Trouble» fra start til slutt det beste vi kunne håpe på. Allerede utropt til et mesterverk med toppkarakter her i avisa. Konserten bekreftet denne vurderingen.

«Music For People In Trouble» er et perfekt oppbygd album, med en logisk sammenheng og dramatisk spennende utvikling. Vi skal ikke gå i detaljer om sangene en gang til. I Oslo Konserthus framføres de med den ekstra gløden man får i levende live. Sangene er nære og personlige nok i seg selv, men her blir de enda mer inntrengende. 

Vi sett Susanne Sundfør i alle format siden gjennombruddet for 12 år siden, både alene på scenen og i store arenaproduksjoner. Her er hun et perfekt sted midt imellom. Med seks musikere bak seg: I praksis to vidt forskjellige band, Gard Nilssens Acoustic Unity med Nilssen (trommer), André Roligheten (saksofon) og Ole Morten Vågan (bass),som også spilte et halvtimes sett tidligere på kvelden, og Bow To Each Other, med Megan Kovacs og Gunnhild Krstoffersen (begge sang og tangenter). Dessuten steelgitaristen Johan Lindström. Det meste blir litt ekstra følsomt med steelgitar. Tilsammen et dynamisk lydbilde som kler sangene perfekt, av og til med solistinnslag som tar sangene enda et skritt videre. Musikken er overveldende nok i seg selv. Men det er mer:

 Scenedesignet på denne konserten, av Per Marius Larsen, er svært spesielt. Omgivelsene er mørke. Sundfør og musikerne hennes opptrer i svarte kapper, med hetter langt nedover hodet. Den direkte kommunikasjonen med er minimal. Hun sier ikke ett ord utenom sangene. Sangene og musikken sier vel nok i seg selv. Men de spiller bak et tynt sceneteppe, som i seg selv knapt nok er synlig. Dette brukes til projisering av bilder, videografikk av James Swindells, av og til en slags psykedelisk lek med en «klump av leire», andre ganger bilder som illustrer sangene mer eller mindre konkret, oljeplatformer, styrtende fly, eller bare geometriske figurer. Og gigantiske levende bilder av Sundfør selv foran mikrofonen, med bandmedlemmer plassert rundt henne i bildet slik at den statiske kameravinkelen må være omhyggelig innstudert. Dette tar scenekunst på konserter til et nytt nivå. Vi har aldri sett noe lignende, i hvert fall ikke i Oslo Konserthus.

Etter én time toner siste tone av «Mountaineers» ut. Vi vet ennå ikke om det skal skje noe mer, men lurer på hva det i så fall skulle være. Neil Young framførte sitt like systemkritiske «Greendale»-album i sin helhet i Oslo Konserthus i 2003, men fant det riktig å spille «Heart Of Gold» til slutt. Susanne Sundfør kunne selvfølgelig kommet tilbake og spilt noen av sine største hits som et ekstranummer, men det føltes ikke som et behov etter «Music For People in Trouble». En mektig opplevelse på alle plan.  

Turneen fortsetter til Grieghallen i Bergen,  Stavanger Konserthus, Kilden i Kristiansand og Olavshallen i Trondheim.

Annonse