Nye takter

Mew på det jevne

Mange gode anslag på albumet «+ -», men det ender opp i samme kjedelige mal.

Dagsavisen anmelder

3

POP

Mew

«+ -»

Pias/Petroleum/Sony

Danskene er superstore i hjemlandet og litt populære ellers i verden. Dette er deres sjette album og deres første siden «No More Stories» i 2009. Seks år er en evighet i popverdenen, men Mew har såpass drag på fansen hjemme i Danmark at en suksess ikke står og faller på utlandet som sådan. Produsent er Michael Beinhorn, den samme som på «And The Glass Handed Kites». Med er også Bloc Partys Russel Lissack, noe som høres særlig på «My Complications», en litt hissig og noe utypisk låt for Mew. Singelen «The Night Believer», med Kimbra på gjestevokal, er på det jevne omtrent i samme gate som så mye annet fra bandet.

Mew er denne gangen enda mer stadionvennlige, på godt og vondt. Eller mest vondt egentlig, for dette virker til tider konstruert for den kommende turneen mer enn et godt stykke musikk på plate – og det blir nok vilt på oransje scene under Roskilde i sommer, men på plate er Mew glatte som få.

Det er mange gode anslag her, men altfor ofte pakkes låtene inn i den samme malen og det blir rett og slett litt kjedelig det hele der Jonas Bjerres stemme, de innbydende strykerne og plukkingen på gitaren, gjentar seg selv for mange ganger. Ja, hele tida i grunn.