Nye takter

Mener og forteller

Mike Scott har alltid mye på hjertet.

Dagsavisen anmelder

4

The Waterboys

«Out Of All This Blue»

BMG

The Waterboys har på enda en av sine turer Norge rundt spilt rett oppe i gata fra der jeg var, to ganger i sommer, uten at jeg tok skrittet ut for å se et gammelt favorittband. De har ikke nyhetens interesse lenger, og for mange konserter har i årenes løp artet seg som standardiserte rockshow, fra ei gruppe som gjorde folkesangen mer omgjengelig enn de fleste andre.

Mike Scott er en produktiv mann, som vi forsto da han omsider ga ut alle de 121 innspillingene fra «Fisherman’s Blues» på ett brett. Her er det bare 23 sanger, men litt for mange likevel. Stilmessig er albumet «variert», med mer inspirasjon fra amerikanske storbyer enn fra fiskefeltene utenfor Irland. Med altfor mye trommemaskin, men også bassisten David Hood, veteranen fra Muscle Shoals-studioet (og faren til han i Drive By Truckers). Lyden er ofte skurrende, på grensen til det såkalt skitne. Scott er en verdensmann som går rett fra «New York I Love You» til «The Connemara Fox». Dessuten bærer mange sanger tekstmessig preg av å være laget i Japan, der albumet delvis også er spilt inn.

Ikke alt er like spennende, men Mike Scott skal har ros for tekster som enten forteller eller mener noe. Hør bare «Kinky’s History Lesson», en reprimande til sanger og forfatter Kinky Friedman, for en dum kommentar om britenes rolle under 2. verdenskrig. Det er slett ikke noe i veien med de nye sangene, men ikke mange av dem som skiller seg ordentlig ut. Han glimter tidvis ordentlig til: «Love Walks In» er Mike Scott på sitt mest «A Man Is In Love»-romantiske.

Spiller på Sentrum Scene 12. november.