Nye takter

Med Tom Waits som religion

Tom Waits har svært så tålmodige fans i Norge. Mens de venter på nye livstegn spiller de låtene hans selv.

Bilde 1 av 4

Det nærmer seg fødselsdagen til Tom Waits. 7. desember blir Tom Waits 68 år, og til tross for at det ikke er et rundt tall går det ikke ubemerket hen i Norge, hvor Waits ikke har satt sine norskættede føtter siden 1985. Waits-troppene samles til konsert på Oslo-scenen John Dee på selve fødselsdagen – i år med et artistspenn fra det utrettelige coverbandet Blow (som har tolket ham i 17 år) via navn som Erlend Ropstad, Asbjørn Ribe, Guro von Germeten, Mona Bækkelund og svenske Hederos & Hellberg til Templets Hornorkester, det eldste frelsesarmékorpset i landet.

– Mange av tekstene hans handler om de svake og utstøtte i samfunnet, nettopp de menneskene Frelsesarmeen hjelper, sier orkesterets Odd Arne Brandvik, og påpeker at Waits jo har flere sanger der han bruker et frelsesarméorkester.

– Det som gjorde at vi ville være med på denne feiringen av Tom Waits var at det musikalske uttrykket hans passer oss som brassband godt, sier Brandvik.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Får fest i opptak

Kanskje er Tom Waits med dem i ånden – iallfall i ettertid. For Blow-frontmann Jakob Berg røper at de sender over konsertopptakene fra feiringene til mannen selv og kona Kathleen Brennan – via hans management.

– Vi vet fra plateselskapet at han får dem, og som den narsissisten han garantert er – for hvilken artist er ikke det? – vil jeg tro han har sett dem også, sier Berg til NTB.

Den norske Waits-bursdagsfesten startet på 60-årsdagen i 2009, og fortsatte i 2014, 2016 og nå i 2017. Heretter blir det hvert år – for ifølge Berg er det «hyggeligst å feire ham så lenge han er i live».

– Tom Waits er jo svært nær pensjonisttilværelsen nå, men vi håper selvsagt det snart kommer en ny plate fra ham – eller enda bedre: En turné. Det hadde vært noe, det. Men i mellomtiden får vi feire ham selv, sier Blow-Berg om John Dee-konserten 7. desember.

Ankerfeste og mening

Der skal en rekke artister gjøre sine Waits-favoritter. Blant dem prisbelønte og kritikerroste Erlend Ropstad, som sier at som låtskriver er Tom Waits hans mester, han som kan alt.

– Det var stemmen hans som fanget meg først, men den glemte jeg egentlig så fort jeg fant ut hva han sang, sier Ropstad, som i sangene til Waits «fant ankerfeste og mening med tilværelsen» i sine personlige liv og død-situasjoner.

– Min religion ble sanger om fyll, bakrus, fine damer, ikke så fine damer, verden som går under, hva naboen holder på med i skjulet sitt, men først og fremst kjærlighet. Det er ikke humor før det er alvorlig, det er ikke trist før det morsomt og det er ikke vakkert før det er stygt, heter det fra Ropstad.

Ser tilbake

Hva driver Tom Waits selv med for tiden? På tampen av oktober spilte han inn « Innocent When You Dream » som instrumental pianoversjon til Banksys Walled Off Hotel-prosjekt i Palestina, etter at han i september for første gang på to år opptrådte live på en konsert Mavis Staples ga.

Waits og Brennan er dessuten i gang med å remastre hans gamle Anti- Records-utgivelser. Slippene på vinyl og CD startet i forrige uke med «Bad As Me» (2011), ute sist helg er «Real Gone» (2004), «Alice» (2002) og «Blood Money» (2002). Livealbumet «Glitter & Doom» (2009) kommer 1. desember, mens «Mule Variations» (1999) runder av 15. desember. I 2018 kommer en remastring av 2006-samleren «Orphans: Brawlers, Bawlers & Bastards».

Tidlig i år ga Waits et sjeldent intervju til New York Times , der han snakker om hvor musikk kommer fra. Han liker å sitte ved pianoet og tenke at sangene kommer inn det ene vinduet, gjennom ham, ut i pianoet og ut det andre vinduet, forklarte han:

– Vil du fange sangene, må du begynne å tenke som en, og gjøre deg selv til et interessant sted for dem å lande – som fugler eller insekter. (NTB)

Mer fra Dagsavisen