Livets absurde ironi

– Kunst og underholdning er to helt forskjellige ting. Underholdningens mål er å gjøre deg lykkelig, og glemme resten av livet. Kunsten har andre prioriteter. Avsløre sannheter som kanskje ikke er like estetisk hyggelige, sier Josh Tillman. De siste årene bedre kjent som Father John Misty. En mann som er i ferd med å bli en ekspert på begge sider av saken.

Opp én divisjon

Etter åtte egenutgitte album som J. Tillman gjorde albumet «Fear Fun» Father John Misty til et nytt kultnavn i 2012. Oppfølgeren «I Love You Honeybear» i 2015, med påfølgende konserter, tok ham opp en divisjon til. Fortsatt er ikke Father John Misty en mann for massene, men likevel et av vårens mest omtalte navn når det nye albumet «Pure Comedy» kommer i dag.

« … Honeybear» bar preg av problemer i privatlivet, formidlet på en uimotståelig fengende måte. «Den gode følelsen av dårlig stemning», som vi skrev etter hans opptreden på Øya. Det nye tar hele verdenssmerten inn over seg.

– De to albumene er ikke veldig forskjellige. Spørsmål om kjærligheten er også spørsmål om universet. Mer eller mindre hva som skjer hvis vi ikke tar vare på hverandre, bedyrer Josh Tillman. Som avkrefter at Father John Misty er en slags figur han har funnet opp for å spille og synge om livets absurde sider.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

En farse

Tittellåten på «Pure Comedy» kom først ut samtidig med presidentinnsettelsen i USA i januar. Da tenkte man fort at linjer som «Where did they find these goons they elected to rule them/What makes these clowns they idolize som remarkable» var en betimelig kommentar fra Tillmans side.

– Kaoset var ikke noe som oppsto 8. november i fjor. Livet har alltid vært en farse. Politikk er bare én av mange ironiske sider av det. Å bare se et arbeid som dette i nåtidens perspektiv blir for tilfeldig. Om ti år kommer det ikke til å gi mening. Se på musikken som er blitt tidløs. Den har prioriteter eller verdier som står i opposisjon til tida den ble laget i. Den har vært opprørsk. Musikk som har forsøkt å tilfredsstille sin egen tid er meningsløs, mener Tillman.

Harry og Beyoncé

I Jo Nesbøs nye bok «Tørst» våkner Harry Hole opp til handlingen med å forundre seg over en negativ plateanmeldelse av Father John Misty i Aftenposten. Det forrige albumet fikk faktisk en 6’er der, under tittelen «Mesterlig folkpop», så vi skal altså ikke tro alt vi leser i disse romanene. Harry Hole anbefaler senere i handlingen Father John Misty til en kollega. Josh Tillman har ikke hørt om Harry Hole, men er fascinert av anerkjennelsen. Har er anerkjent i andre høye kretser også.

For omtrent et år siden sendte Father John Misty ut en twittermelding om at han våknet og oppdaget at han hadde en låt på det nye Beyoncé-albumet. Han forteller nå at han visste om det på forhånd, siden hun oppsøkte ham på en konsert og fortalte at det kom til å skje. Tillmanns bidrag til «Hold Up» er verset som kommer mellom at Beyoncé plukker opp baseballkølla og knuser hydranten i videoen.

Dagsavisen anmelder: Og vi morer oss til døde

Absurd komedie

«Pure Comedy» er et mildt sagt innholdsrikt, godt over timelangt album, med et 13 minutters midtpunkt som heter «Leaving LA», fullt av sarkastiske refleksjoner om faderens egen rolle som sanger og låtskriver: «Another white guy in 2017/Who takes himself so goddamn seriously». Tillmann forteller at denne sangen egentlig er en betraktning om en usikker periode i hans eget ekteskap.

– En karriere kan ikke være et liv, sier han.

Albumet er så overdådig tekstmessig at det nesten blir for mye å forholde seg til på én gang. I tillegg kommer et langt sarkastisk, filosofisk essay om den samme livsanskuelsen på plateomslaget.

– Livet er absurd ironisk. Sangene handler om denne menneskelige tilstanden. Frykt, håp og alt, forklarer han.

På stram line

I «The Memo» kommer Tillman med en tirade om hvordan han vil beskrive seg selv, om hva slags musikk han vanligvis hører på, hvilke andre artister han vil anbefale, og om han føler seg depressiv. Jeg oppfattet det som en advarsel til sånne som meg, som graver og spør. Han forklarer imidlertid at det heller er en beskrivelse av et algoritmestyrt musikkbransje, som han synes bedøver opplevelsene.

– Dette albumet er ikke et sånt som noen ville laget for å tilfredsstille et publikum. Mine forpliktelser er til meg selv, forklarer han.

– Kontrasten mellom Tillmans filosofiske sanger og Father John Mistys utadvendte sceneshow er stor?

– Jeg balanserer definitivt på stram line. I’m just a song and dance man, sier Tillman.

Vi har hørt det før, fra en annen stor sanger og låtskriver, som spilte nede i gata her to timer etter at dette intervjuet ble gjort. I dag er det Father John Misty som risikerer å være stemmen for en ny generasjon.