6
Michael Head & The red elastic Band
«Adios Senor Pussycat»
Violette
Michael Head har vært lovprist her i avisen før. Først med gruppa Pale Fountains på 80-tallet, siden med Shack, som lagde det beste albumet i 1999 med «HMS Fable», og sist da hans store, fortapte album «The Magical World Of The Strands» fra 1997 omsider fikk sin fortjente nylansering i 2015.
For sånn har det vært med Michael Head. Selv om han har laget noen av de fineste platene som finnes har han ofte blitt oversett. Ofte selvforskyldt, i en karriere som har vært hemmet av store rusproblemer, som nå heldigvis høres ut til å være et tilbakelagt stadium. Han har ikke gitt ut et helt album siden Shacks flott titulerte «On The Corner Of Miles And Gil», som Noel Gallagher ga ut for sine egne penger i 2006.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Når det nye albumet begynner med «Picasso» er det først og fremst varmen vi drar kjensel på. Michael Heads forsiktige, følsomme stemme, delikate strykere, klangen i gitarene. Sånn sett er det heldigvis ikke noe nytt. Inspirasjonen er fortsatt innlysende. Når Head gjør en versjon av den gamle folkesangen «Wild Mountain Tyme» blir minnene om The Byrds ekstra tydelige, og vi hører også at hans godt kunne fylle rollen som bandleder for Arthur Lee og Love tidlig på 90-tallet.
Gjenhøret er en utsøkt glede fra begynnelse til slutt, selv om faren er stor for at Michael Head kommer til å forbli verdens beste kulthelt.