Nye takter

Klart for Musikkfest

Lørdag er det Musikkfest i byen. Hanne Fjeldstad er med for andre år på rad, og har nettopp gitt ut en flott debut-EP.

Hanne Fjeldstad var med på Dagsavisens liste over anbefalte artister foran Bylarm i vinter. «Fra Skien via Oslo, sanger og låtskriver med sterk karakter i stemmen, og sanger godt over gjennomsnittet», sto det da. Siden har hun gitt ut EP-en «When The Lights Are Out», som mer enn bekrefter det gode inntrykket, med sanger som går hver sine veier, alle med en god forståelse for tidløse virkemidler.

Litt flaut

– Jeg ble tidlig en musikknerd. Uten å vite hvor jeg har det fra. Det er ikke sånn at foreldrene min kom og sa «hør her, her er Sgt. Pepper». Men jeg hørte mye på musikk med gamle artister. Jeg begynte å lese New Musical Express som 12-åring. Det var ikke så mange å dele denne interessen med på 90-tallet, så jeg satt på rommet og mitt og spilte musikk alene. Jeg syntes det var litt flaut, så jeg holdt det skjult.

– Det høres på sangene dine at du har hørt mye fint selv?

– Jeg stjeler og låner litt. Ikke bevisst, men man blir vel et produkt av det man hører på. Når jeg hører en kul sang vil jeg skrive en sånn selv.

Helt besatt

For Hanne Fjeldstad handlet mye om The Beatles til å begynne med.

– Jeg var helt besatt. Jeg dro på biblioteket og leste det de hadde om the Beatles, fant ut hvem om skrev hvilke låter, hva som var coverlåter, så jeg visst alt om «Help»-albumet før jeg fikk høre det.

– Har du hørt den nye stereomiksen av «Sgt. Pepper»? (les Dagavisens omtale: Sgt. Pepper - garantert å få fram smilet)

– Nei, men jeg gleder meg.

– Jeg hører mindre på musikk nå. Før måtte man jobbe for å få hørt noe, spare penger eller vente på å få låne hos andre. Da brukte jeg også mer tid på det jeg hørte på. Men strømming er jeg blitt mer kresen. Hvis noe ikke fenger meg etter ti sekunder er det for sent. Det er så lettvint, men jeg tror det er mange andre også som har det sånn.

Fikk sjokk

Hanne Fjeldstad begynte med å spille gitar. Hun torde ikke synge, men fant etter hvert ut at hun var bedre som vokalist enn som gitarist. Selv om det ikke er noe å utsette på gitararbeidet hennes slik vi har hørt det. Og så begynte hun å skrive sanger selv?

– Idolene mine skrev sin egen musikk. Jeg fikk sjokk da jeg skjønte at de store artistene på 90-tallet, Backstreet Boys og Spice Girls, ikke skrev sangene sine selv. Så det skulle i hvert fall jeg gjøre. Men det jeg skrev selv var ganske dårlig.

– Hvordan ble det bra?

– Jeg måtte bare tørre å tro at det jeg lagde var like bra som andre som skrev musikk. Ikke så bra som de store kjente artistene, men de andre jeg kjente som lagde musikk.

Hanne Fjeldstad har spilt i flere band, både i Trondheim og Oslo.

– De har ikke blitt sånn som jeg ville ha det. Jeg ville bare være Hanne Fjeldstad, og bestemme alt selv, sier hun.

Litt av magien

– Hva handler sangene dine om?

– De handler om, hvordan skal jeg si det, som hos mange andre 20-30-åringer handler de om … meg selv. Jeg har ikke alltid lyst til å forklare hva den og den sangen handler om. Det tar bort litt av magien. Sangene begynner med akkorder, melodier, de er mer en følelse enn en historie.

Hanne Fjeldstad er 29, og sier selv at hun ikke er med i den nye strømmen av unge lovende artister, på full fart ut i verden.

– Jeg er så å si et fossil allerede. Jeg merker at jeg heller burde vært 21. Jeg er imponert over de unge artistene, hvor selvsikre og kule de ser ut fra første stund. Nå er ikke musikken min så utseendebasert, men man skal jo helst ha et image å selge også. Jeg kommer aldri til å bli en sånn artist. Det toget har gått. Når jeg gjør konserter kommer det både folk som er ti år eldre enn deg, og ti år yngre enn meg. Det synes jeg er kult.

Stor fest

Lørdag er Hanne Fjeldstad en av hundrevis av artister som spiller på Musikkfest, gratis konserter over hele byen. Hun er i bakgården på Mono klokka 20. I fjor spilte hun i Birkelunden.

– Bylarm er mer en showcase, Musikkfest er mer en fest, for hvem som helst som vil høre på, sier hun.

Neste uke kommer Hanne Fjeldstad til Miniøya, festivalen for barn og foreldrene deres. Hun skal spiller sitt vanlige sett av sanger, Med jobb i barnehage vet hun hva hun går til?

– Jeg kommer primært til å henvende meg til barna. Jeg lager ikke akkurat den smaleste, vanskeligste musikken å høre på, mener hun selv.

Mer fra Dagsavisen