Kjærlighet og motstand

Når post-punkbandet Modern Love slipper sitt debutalbum «Tross Alt» i dag, kan man blant annet finne en omskrevet versjon av Rudolf Nilsens «Revolusjonens Røst». «Gi meg de skitne og skeive/De svake som ikke/Vet hvor de vil hen/Utålmodige, uvillige, avsindige/Hinsides kvinner/Hinsides menn/Troløse, tvilende, tvilsomme/Din Store Tanke/Vi kjøper ikke den». Slik lyder første verset på «Hold Meg».

– Det er en dikter jeg liker godt, Rudolf Nilsen. Men heller enn «de rene og ranke», har jeg mer sans for de skitne og skeive, og et bredere spekter av menneskeheten, sier vokalist Tor Erik Kaluza. Han har skrevet åtte av de ni tekstene på skiva, og er en av de fire medlemmene i det Oslo-etablerte punkbandet, som tidligere har hatt føtter og bein i band som Death is Not Glamorous, Damage Control, Subject to Change og Kids Like Us. Tidligere har Modern Love gitt ut en 7-tommers EP. Men i dag kommer deres første fullengder ut på det Berlin-baserte hardcore-labelet Refuse Records og franske Stonehenge Records, som har vært aktive siden tidlig 90-tall, med hovedfokus på straight edge-hardcore og emo punk.

Sint på Oslo kommune

Mye av inspirasjonen til Modern Love er hentet fra 70-tallsband som Kjøtt og The Aller Værste! Ekstra beleilig er det også å kunne skilte med å ha spilt inn albumet i det gamle studioet til Endless Tinnitus i Schweigaards gate i Gamlebyen, som har vært stedet der flere av 80- og 90-tallets gamle helter, som Jokke og Valentinerne, Turboneger, Tommy Tee og Ulver, spilte inn album.

Plata til Modern Love var det siste albumet som ble spilt inn der før de ble kicka ut av Oslo kommune, og måtte flytte til Grønland.

– Det er bare så synd at et så historisk lokale blir fjerna. De hadde ikke skjønt kultur om det slo dem i trynet, sier gitarist Esben S. Titland. Men bandet har passet på å legge ved en liten referanse til det gamle studioet i albumcoveret.

– Motstand i alt

Titland og Kaluza vet ikke helt hvordan sounden deres ble som den ble.

– Punken har jo så mange undersjangre. Det er mange band som starter med å si at man skal spille sånn og sånn. Vi ville jo høres ut som Fugazi da vi starta, men det funka ikke. I stedet for ble bandet en måte å kanalisere vår kjærlighet for alt det punken rommer, sier Titland.

– Jeg som spiller gitar og lager melodier og sånn, føler jeg kan ta med hva som helst inn i miksen.

Kaluza mener det ligger flere paradokser i «Tross alt».

– Vi spiller litt på det at det også er en motstand i alt. Det er en kritisk grunnholdning både til samfunnet og til oss selv og hverdagslige situasjoner, mener han.

– Det er også et imperativ, en oppfordring om å trosse alt – å droppe alt. Det å finne en slags mening i det meningsløse, er noe som går igjen. Og det handler om fremmedgjøring, utenforskap og ensomhet.

Hat og kjærlighet

Flere av låtene dreier seg også om håp, fellesskap og kjærlighet, som i nevnte «Hold Meg». Et refreng, fra låten «Hat», lyder «Alene bryter vi sammen. Sammen bryter vi ut».

– Jeg synes det er tragisk å se de kalde og menneskefiendtlige holdningene som dominerer politikken Norge i dag, sier Kaluza.

– I stedet for å se levende veseners egenverdi, er både politikken og økonomien styrt av et instrumentelt syn på «de andre». Vi vil heller åpne nye rom, nye muligheter i møtet med andre: «Hold meg. Det er blitt så kaldt».

– Er kjærlighet den nye punken?

– Fisker du etter en tittel nå? Jeg kan si at jeg ikke er så opptatt av å være den nye noe som helst, men mer opptatt av å uttrykke hva jeg føler, enn å skli inn i en «sånn greie». Sånn jeg ser punken i Oslo, i Norge, så ser jeg en kontinuitet. Det trenger ikke være noe nytt. Jeg ser at det er en veldig musikalsk bred og spennende scene som har lange røtter helt tilbake til de tidligere Blitz-banda, og før det, så jeg har ikke noe behov for å være del av noen ny punk. Jeg ser en idé, som utfolder seg.

– Men flere av tekstene du skriver er om kjærlighet og nestekjærlighet. Det kan tolkes som en motreaksjon til dette kalde samfunnet du beskriver og kritiserer i dag?

– Jeg ser jo på kjærlighet som grunnlag for motstand og som et potensial man ser i utopisk tenkning. På et vis så driver jeg med utopisk tenkning. Jeg mener at mitt hat til verden ikke bare er retta utover, men også innover, mot meg selv. Det er drevet av en kjærlighet til en drøm om å bli noe bedre.

Hiphop og punk

– Mange sier hiphop er punk. Er det?

– Ja, er du gæern.

Titland svarer kontant.

– Jeg hører mange sier punk er punk, men hiphop har større betydning i dag. Se på britiske rappere, for eksempel. Artister som Little Simz som blir verdensstjerner på eget label. Det som gjør det så interessant, er at fenomenet har blitt så stort. Men i Bergen er for eksempel hiphop og punk-scenene mer blanda.

– Punken stopper altså ikke ved det musikalske uttrykket?

– Nei, på ingen måte. Den mest punka konserten jeg var på sist, var da Stormzy spilte på Rockefeller, og det gikk fullstendig bananas. Det var som å være på hardcore-konsert. Da tenker jeg punken er dau – leve punken.

Kaluza er enig.

– Jeg ser jo helt klart en del av DIY-kulturen og ikke minst den interne solidariteten i deler av hiphop-scenen, og mer samhold, folk som backer hverandre og løfter hverandre opp, og gjester hverandres konserter og låter, mer enn en sånn beinhard konkurranse. Samtidig er det så stort at det rommer mer enn akkurat det her. Det begynner å bli mange generasjoner siden, men begge tradisjonene er vokst opp fra undergrunnen, og ikke noe som har vært tredd nedover hodene våre fra etablerte plateselskaper.

Apropos gjesteartister, har Modern Love tatt med seg Morten Langeland på albumet, som skriver teksten til «Vi åpner kjeften». Også Sigrun Sæbo Åland fra banda Hysj, Negativ og Jenkem Warriors er med på en låt.

Modern Love har slippfest for «Tross Alt» på Mir 5. august.