Katzenjammer i Hakkebakkeskogen

Katzenjammer har arrangert de kjente og kjære sangene fra «Dyrene i Hakkebakkeskogen» når filmen kommer på kino 1. juledag. Regissert av Rasmus A. Sivertsen, som også sto bak «Knutsen og Ludvigsen og den fæle Rasputin» og de to seneste Flåklypa-filmene. Lørdag kommer gruppa til Miniøya i Tøyenparken, for å framføre sangene sammen med skuespillerne som har stemmene til Klatremus, Mikkel Rev og alle de andre.

Her finner du hele programmet for Miniøya 2016

Stor stemning

Stemningen er stor i øvingslokalet der Katzenjammer, forsterket med Stian Carstensen, øver på sangene fra Hakkebakkeskogen. Stig Henrik Hoff kommer inn med en nyervervet ukulele, og begynner å synge «Jeg heter Mikkel Rev». På Miniøya er også de andre skuespillerne som har stemmene til de kjente og kjære skikkelsene på plass. Katzenjammer er bare bandet i denne sammenhengen.

– Egentlig er det deilig å bare spille. Gøy å gjøre noe helt nytt og bare være backingband, synes de.

Les også: Katzenjammer? Ja, mer.

– Helt geniale

Produsentene av filmen hadde sett Katzenjammer på konsert, og tenkte at det hadde vært moro å kombinere gruppa med Hakkebakkeskogen. Det dreier seg fortsatt om de gamle sangene alle har vokst opp med, av Thorbjørn Egner og Christian Hartmann.

– De originale orkesterarrangementene er helt geniale. Det er med skrekkblandet fryd vi går løs på sanger som absolutt alle har et forhold til. Vi håper at vi både har respekt for det gamle, og tilfører noe nytt, sier gruppa.

– De hadde så lekne arrangementer, som i de klassiske Disney-filmene. Vi har også en animatisk måte å tenke på, som Prokofjev med Peter og ulven. Vi har også tenkt på hvordan vi skaper karakterer. Musikken vår høres ut som en skjelett som danser, sier Katzenjammer.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Eneste konsert

Miniøya er den eneste hele konserten som er planlagt med disse sangene, selv om Stig Henrik Hoff mener at en opptreden på Roskilde-festivalen nå hadde vært et helt naturlig steg videre. Dette blir også Katzenjammers siste opptreden med Marianne Sveen, etter over ti år i gruppa. Hun sluttet egentlig i gruppa i vinter, men har vært med på å gjøre ferdig musikken til «Dyrene i Hakkebakkeskogen».

– Sånn er dette en fin avrunding. Katzenjammer begynte med noen få fellesnevnere. Thorbjørn Egner var en av dem. Marianne og jeg var helt hekta på Karius og Baktus. og tenkte «vi må lage sånn musikk». Vi tok med oss den stilen i starten. Så nå går vi langt tilbake til røttene, sier Solveig Heilo.

Stig Henrik Hoff har et like intenst forhold til originalmusikken som alle andre. Han har også slitt ut den gamle vinylplata, mest fordi han som sjuåring fant ut at gikk an å få lyd ut av den ved å spille den med en passer som stift.

– Men det gikk bare én gang. Etterpå var den ubrukelig. Men det var tøft å sette passeren ned i rillene, det var en bedre eksperiment enn å bruke en platespiller.

Til tross for den store respekten for materialet tar også Hoff seg gjerne friheter med tolkningen.

– Dette handler bare om å ha det gøy. Ikke henge seg opp i det som er gjort før, mener han.

Les også: Festivalene kommer

Tre eller fire

Turid Jørgensen fortalte sin tre år gamle sønn at de skulle spille sangene fra Hakkebakkeskogen på Miniøya.

– Nei, dere må spille Gråtass, mente han. Men på tross av stadig nye, stadig flere inntrykk til nye generasjoner, holder sangene og fortellingene til Thorbjørn Egner stand som noen av de mest populære for barna.

– Hele Norge er jo basert på Kardemommeloven, mener Katzenjammer. Hva kan Hakkebakkeskogen tilføre i tillegg?

– Den sier det samme. At vi må ta vare på hverandre, sier Anne Marit Bergheim.

– Og slenger samtidig med at vi ikke skal spise slekt og venner, sier Solveig Heilo.

Dette er ikke bare Katzenjammers siste konsert med Marianne Sveen, men den eneste de gjør i hele år i det hele tatt. De har tatt en tenkepause etter at Sveen bestemte seg for å slutte, og vurderer hvordan de skal spille videre i framtida, bare de tre, eller med et nytt medlem:

– Vi kommer tilbake når tida er inne. Vi får se hva som skjer.

Dagsavisen etter fjorårets Miniøya: Små barn, store gleder