5
Okkultokrati
«Raspberry Dawn»
Southern Lord
Et noe uventet høydepunkt under sommerens Øya-festival var konserten med Okkultokrati: Høyt, mørkt og iskaldt på en varm ettermiddag. De er ellers kjent fra Oslos rockklubbscener, men viste seg istand til å fylle det store formatet. Konserten spente forventningene mot deres fjerde album, som innfrir så det slår.
Med «Raspberry Dawn» tar de noen store steg videre, mest musikalsk, men også i skiftet av plateselskap. Fra lokale Fysisk Format til den amerikanske avant metal-sentralen Southern Lord (SunnO))), Boris, m.fl). Okkultokrati har utviklet sin kombinasjon av punk-energi og black metal-stemninger gjennom tre album. Synth- og post punk-elementene fra deres forrige plate «Night Jerks» ,får enda større rom denne gangen (bandet er nå en kvintett med et nytt fast medlem på keyboards). Det åpner opp lydbildet, og kler Okkultokrati uventet godt.
Gitarist og låtskriver Erik Svarte skriver kryptiske, satiriske, dystopiske tekster om samtid, framtid, vold og undergang. Åpningssporet heter «World Peace» men er alt annet enn fredelig. De setter tonen på plata med en vegg av gitarer i ren black metal-stil, før de slår over i et kvernende bassriff, som umiddelbart setter seg fast i hodet.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Plata inneholder nikk til både Ian Curtis og Iggy Pop (og James Williamson!), ikke minst i vokalist Henning Wisths intense, varierte, aldri likegyldige fremføring. Denne platas store beholdning er hvordan Okkultokrati klarer å kombinere classic rock-verdier med en slags snerrende fandenivolsk nytekning, en vilje til å gjøre mer enn på bare reprodusere etablert metal-praksis. Det er dypt fascinerende hvordan de på et spor som «Hidden Future» kan holde en ettgrepsgroove gående i bokstavelig talt flere minutter, medrivende, piskende framover, og bygge opp stemningen til de skifter grep og kommer tilbake til låtens mantra «future war/future war/you are addicted to future war!»
Plata er spilt inn med Emil Nikolaisen (Serena Maneesh) bak spakene, og lyden er knivskarp og gjennomtrengende, skitten som en rockekjeller noen steder, andre ganger lys og kald som en storbynatt.
Dette er lyden av et band som virkelig strekker seg, med en plate som bør bli lagt merke til.
Spiller på Blå 26. oktober.