Nye takter

Kaldt i huset

Det enkle og nære skildres så presist og rikt at det er til å få frysninger av.

Dagsavisen anmelder

5

Tønes

«Ikkje mogna» (EP)

Hype City

«Kom og sett deg attmed ognen i lag med meg», synger Frank «Tønes» Tønnesen på sin nye EP, og kanskje var det akkurat det vi trengte å høre akkurat nå. Tønes er tilbake med mer av det samme, men som alltid med en ny liten vri, og noen låter som er enda litt bedre enn de gamle. Etter det store gjennombruddet med albumet «Son av Salve» (2012) og den bekmørke oppfølgeren «Vindbrest» (2015) kommer det nå en forsmak på et høstalbum, spilt inn med blant andre sambygding Emil Nikolaisen, og samarbeidspartnerne fra de siste par årene Frode Strømstad og Anne Lise Frøkedal (I Was A King).

Kanskje enda mer enn før trekker de seg tilbake og gir spillerom for Frank Tønnesens helt egenartede geni – ja la oss nå kalle han det – som glimter til i hver eneste av de fem låtene her. For eksempel sangen sitert innledningsvis, «Ein tidlig måren». I tillegg til mye annet har Frank Tønnesen skrevet noen av de fineste skildringene av hverdagskjærlighet i nyere norsk poplyrikk – f.eks «Månen skine» (1996) «Handla ihob med deg» (1999) eller karrierehøydepunktet «Dråpa i sjøen» (2015). Dette er nok en slik sang, der det enkle og nære skildres så presist og rikt at det er til å få frysninger av. Med fine strøk får Tønes fram den gode følelsen av å stå tidlig opp og vite at en ikke er alene i huset.

Helt nytt av året er Tønes som gjendikter av amerikanske The Mountain Goats (som han skrev en artikkel om i ENO Årbok 2015). «Våkna ny» her er en liten vitamininnsprøyting av noe annerledes, jeg tror faktisk jeg foretrekker den nye versjonen framfor originalen –en sang om å våkne og faktisk være alene. Tønes versjon er akkurat hakket kaldere, hardere, vondere («den mårran då eg våkna uden deg for fyste gong/ va eg så kalde / måtte fyra og ta strikkehuo på»). Igjen er det lys og mørke, kulde og varme, ensomhet og felleskap, som brytes mot hverandre. Og igjen setter Tønes sangene sine sammen i en miks av det lyse, lette og mørke, innadvendte. Både «Maksitaksi» og «Motellblues» handler på sett og vis om forsøk på å komme seg bort. Det er en dynamikk både mellom låtene og innad i hver enkelt tekst som skaper en uro. I dette lille formatet er det mesterlig gjort.

Portrett: Tønes - en ny dag truer