Nye takter

Ja, vi elsker «Dette landet»

Odd Nordstoga får hverdagslig folkeliv til å høres ut som popkunst.

Dagsavisen anmelder

5

Odd Nordstoga

«Dette landet»

Universal

Da vi lagde serien «Nye Takters nasjonalsanger» her i avisa i fjor var Odd Nordstoga en av dem vi gjerne ville hatt med på lista, men ikke fant tilstrekkelig «nasjonalt» grunnlag for i tekstene hans. Med tittelsangen til «Dette landet» melder han seg på. En sang om å verdsette sin lille plass i den store verden, se at «den du møter etter vegen er din bror». og å finne «vegen ut av ord». Det er en «store i det små»-holdning som også kommer tilbake senere på albumet i «Songen om fred». Og som kler sangene til Odd Nordstoga, som igjen når gode høyder uten dårlige fakter.

«Dette landet» viser Nordstoga i et trygt og godt spor. Produsert og akkompagnert av David og Ivar Chelsom Vogt fra gruppa RealOnes, med en rytmeseksjon som inntil nylig spilte i Shining. Den første av disse gruppene gir mer gjenklang i lyden enn den andre. Spillet er virtuost i alle ledd, men hele tida med sangeren og stemmen i fokus. Odd Nordstogas uttrykk lar seg ikke forandre av nye produsenter.

Albumet inneholder et par allerede velkjente radiolåter, «Kunsten å gå» og «Kunsten å køyre bil» (eller «Diesel og bensin» som den visst egentlig heter). Som begge viser hvor effektivt Nordstoga får hverdagslig folkeliv til å høres ut som popkunst. Som han igjen setter fint opp mot stillere ettertenksomhet, i «Kom heim», etterfulgt av nydelige «Aleine», som med hammondorgel (av David Wallumrød) og flygel når et Procol Harum-nivå. Her er enda et nikk til gamle rockehelter: «Sofaen du sat i» er en slags variasjon over Allmans Brothers’ «Jessica», med HP Gundersen på korrekte gitarer.

Jeg har sluttet å tro at det er tilfeldig at platene til Odd Nordstoga alltid kommer ut om høsten. De utstråler både, unnskyld uttrykket, lys og varme, som er godt å ha med seg på denne tida av året. Også denne gangen.