4
Ida Maria
«Scandalize My Name»
Kirkelig kulturverksted
Bekjennelse, bot og en grenseløs omtanke for mennesker på flukt, formidlet gjennom en av de mest kraftfulle musikksjangrene vi vet om. Det er stikkordene når Ida Maria plukker en bunke tradisjonelle spirituals opprinnelig sunget av svarte amerikanske artister med slavetiden i bakspeilet. På mange vis er det en logikk i valget, ved at en artist som holdt på å gå til grunne i sin egen karriere nå er på sporet igjen ved å formidle håp og trygghetstrang, både når det gjelder en ny kunstnerisk retning og som person. Rocken står uavvikelig på spiritualstradisjonens skuldre. Dessuten er det en forutsetning for å kunne formidle disse sangene, at stemmen har levd gjennom de fasene av desperasjon, fortvilelse og lengsel som den sammenvevde teksten og musikken forfekter gjennom sitt religiøse budskap.
Les også: Ida Marie: – Musikk kan være et politisk verktøy. Jeg er ikke redd for å bruke det lenger.
Ida Maria slipper til stemninger, følelser og vokal på en innlevd, slagkraftig måte, med rockens rå skygge dempet i underteksten uten at den overvinner viljen til formidling og respekten for det menneskeverdet som ligger så vel i sangenes natur som albumets tematiske adressat – fattige mennesker på flukt. Både direkte og symbolsk berører hun vår tids viktigste emner med oppriktighet og ettertanke, og disse evige sangene om kamp, tro og overgivelse får fornyet kraft på «Scandalize My Name».
[ Les flere musikkanmeldelser på Dagsavisen.nos musikkseksjon Nye Takter ]
Like originale som sangene hun har valgt, er bestemmelsen av de musikalske arrangementene. Geir Sundstøl (gitarer), Kjetil Bjerkestrand (tangenter) og Erland Dahlen (trommer) sørger for et dempet, prøvende og til tider rent minimalistisk uttrykk i et grenseland mot blues og rent tradisjonstro akkompagnement. I Erik Hillestads inderlige produksjon bidrar dette til at råskapen som ligger latent i Ida Marias stemme underspilles og det dempede preget får i for stor grad lov å styre arrangementer og stemninger. De beste unntakene er «I’m Gonna Tell God All Of My Troubles», den sentrale og suggererende «Fix Me Jesus», tittelkuttet, «On My Journey, Mt. Zion» og den essensielle, nydelige overgangsriten «Down To The River» – minimalistiske noen av disse også, men i samsvar med nerven i Ida Marias uttrykk. De er alene verdt reisen.