Annonse
Countrymusikken er et fjernt minne på det nye albumet til Ida Jenshus. FOTO: MARTHE AMANDA VANNEBO

Ida Jenshus langt ute på landet

Ida Jenshus begynner om igjen.

Annonse
Nye takter

 

5

POP

Ida Jenshus

«Starting Over Again»

Universal

Én ting er at vi for lengst hadde glemt at Ida Jenshus vant NRKs høstsatsing «Lyden av lørdag» i 2007. Nå begynner de tre Spellemannprisene i countryklassen også å bli en del av en fjern fortid. Jenshus er i ferd med å ta musikken sin opp i høyere sfærer. Hun nærmer seg gode, gammeldagse far out-opplevelser, med flere lange stemningsmettede låter som du neppe får høre så ofte på radio. Men som det er desto mer tilfredsstillende å sette på selv.

Dette er det femte albumet til Ida Jenshus, hvis vi regner med høstens «Let It Go». Som ble markedsført som en EP, men var et album så godt som noen. På Bylarm forleden brukte Ida Jenshus halvparten av sin tilmålte halvtime til å spille suiten «Shallow River» derfra i sin helhet. Ikke akkurat noe enkelt publikumsfrieri, men et signal om at den nye retningen er staket ut.

På samme måte begynner «Starting Over Again» med et ti minutter langt tittelspor. Som tar Jenshus lenger inn i det ukjente. Dette er musikk og tanker med god tid. Fortsatt med gode sanger som utgangspunkt, men med plass til å gjøre dem enda større. Lydbildet er ambisiøst, men produksjonen til Kåre Chr. Vestrheim balanserer på den rette siden av det smakfulle, uten at effektene får dominere. Gitaristen Alexander Pettersen (fra gruppa The South) blir en stadig mer integrert del av helheten. Sjangermessig er dette panoramaamericana, et ord ingen har hørt før, og derfor en passende beskrivelse av musikken. Hvis de virkelig bruker moog synthesizer også, slik det høres ut, er det første gang i dette landskapet siden Simon & Garfunkel.

Om jeg nå har fått det til å se ut som om Ida Jenshus holder på med noen besynderlig utilgjengelige greier så er det langt fra riktig. «Starting Over Again» er lett og behagelig å ha på i bakgrunnen, men det kan være en fordel å høre godt etter. Bare seks sanger inneholder plata, og bare «Marta Mercy May» blir litt for stillferdig og stillestående.

Albumet slutter med «My Last Goodbye», den eneste sangen som er under fem minutter. Under fire til og med. Denne minner oss om at Ida Jenshus sikkert kan lage flere lettere poplåter som «Someone To Love» og «Better Day» igjen i framtida. Inntil videre er «Starting Over Again» en utmerket ny start.

Annonse