5
Ellen Andrea Wang
«Blank Out»
Jazzland
Ellen Andrea Wang har gjort mye av seg de siste årene. Hun har en sentral plass i jazzmiljøet med gruppene Pixel og Gurls, hadde en naturlig plass når Oslo Jazzfestival satte sammen et eget jubileumsband i fjor, og hun har også vært med i trommeslageren Manu Katches stjernelag av norske musikere. Solokarrieren hennes burde ta henne lenger ut av jazzmiljøet.
– Jeg har tatt på meg et ansvar for å gjøre jazzen tilgjengelig og fjerne fordommer, sa Ellen Andrea Wang da hun ga ut solodebuten «Diving» i 2014.
Da hadde vi allerede kåret Pixel til årets band her i avisen. Wang er kanskje den artisten som gjør mest for å viske ut skillet mellom den «vanskelige» jazzen og den «enkle» popmusikken. For sangene hennes er lette å høre på, samtidig som de er fulle av finurlige finesser som skiller seg ut i mengden. Flinkt og lekent samtidig er en uimotståelig kombinasjon.
«Blank Out» begynner med «Peace Prize». En situasjonsrapport fra en flyplass i landet som deler ut fredspriser, men som strever med å leve opp til de humanistiske idealene selv.: «Passport and papers please/Shut the door so we don’t freeze», synger hun. Alle tekstene på plata er skrevet av Martin Hagfors, som ofte markerer seg med klare holdninger til omgivelsene. Men ikke alle sangene er sånn, her kommer ikke flere like eksplisitte utspill, men mange andre ord som står fint til uttrykket i musikken.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Den mest fengende sporet på albumet er «A Change Of Heart», en sånn låt som hadde vært en kvalifisert hit i en bedre verden. Så herlig sjelfull og løs rytmisk at jeg umiddelbart ble fristet til å spille den side om side med «Change Of Heart» med Change (1984). Det funka (!) faktisk veldig fint. Her er flere påminnelser om at Wang også er en vidunderlig funky bassist, i «Bad Blood», «Electric» og «Feelings». Men også den stillferdige balladen «Heaven».
Wang gjør mye selv på dette albumet, produksjonen inkludert, men har med Andreas Ulvo på keyboards og Erland Dahlen på trommer. De samme som var med på «Diving». En ekstra attraksjon er den harmoniske vellyden i flere av låtene – med Wangs stemme i lag på lag.
Albumet slutter med instrumentallåten «Accord de Paris» – «parisavtalen». En stille og vakker meditasjon, med en tittel som kan tolkes som en meningsytring i seg selv. «Blank Out» fyller albumformatet til perfeksjon. Litt over en halv time langt, akkurat nok til at det blir fristende å sette det på om igjen når siste tone er spilt.
Spiller å Nasjonal Jazzscene 23. september.