Nye takter

Holder flammen levende

En av rockens største stemmer er ikke fullt så stor som før, men fortsatt like overbevisende.

Dagsavisen anmelder

4

Robert Plant

«Carry Fire»

Nonesuch

«The May Queen» heter den første sangen på det nye albumet til Robert Plant. Ellers en gammel betegnelse på den første dagen i mai, starten på sommeren, en betegnelse som ikke har mye brukt i sang og musikk siden, ja, når var det igjen, kanskje ikke siden «Stairway To Heaven» med Led Zeppelin! Gode gamle Robert Plant. Han kunne holdt Led Zeppelin i live på sine gamle dager, og tjent milliarder. Tallet ikke figurativt ment. I stedet gjør han sine egne greier. Som likevel ikke er så veldig ulikt de gamle greiene.

Stemmen er mer dempet enn før. Han er kanskje ikke i stand til å nå de store høydene som i sin beste og verste alder, men er like overbevisende. Han går sine egne veier så ofte at det er blitt litt forutsigbart. Innholdet på «Carry Fire» er omtrent det samme som det alltid har vært, med sin dype forankring i gammel folkesang og blues, amerikansk, keltisk og litt til fra den store verden, både akustisk og skurrende elektrisk. Plant selv anerkjenner også påvirkning fra 90-tallets trip hop fra Bristol, der albumet tilfeldigvis er spilt inn.

Mest fengende er den apokalyptiske sangen «Bones Of Saints». Den gamle rock’n’roll-favoritten «Bluebirds Over The Mountain» synger han sammen med Chrissie Hynde. «A New World» handler om middelaldersk kolonialisering, mens «Carving Up The World Again – A Wall And Not A Fence» griper inn i det storpolitiske verdensdramaet. Som alltid har Robert Plant mye å si. Heldigvis velger han å synge det ut!