Hjertet på rette stedet

5

KONSERT

Hjerteslag

Øyafestivalen

Ironisk nok var det endelig opplett da noen av bergensbølgens fremste representanter spilte på Øya onsdag kveld. Vi har vel rundt 50 forskjellige betegnelser for selve regnet. Opplett er et vestlandsk uttrykk for fravær av regn, men også tittelen på en sagnomsust samle-LP fra bergensmiljø der navn som Lars Vaular, John Olav Nilsen & Gjengen, Razika og Fjorden Baby var å høre for første gang. Og Di Kjipe, der Robbie Eidevik var sanger. Nå år etter er han frontmann i Hjerteslag, og gjør stor suksess på Øyafestivalen.

Hjerteslag har vært det beste rockebandet i norsk-på-norsk -segmentet de siste årene. Nå også med et slags gjennomslag som gjør dem i stand til spille på den nest største Øya-scenen for et stort publikum, mens oppmerksomheten var mer begrenset litt bortenfor  der i forfjor. Her kommer Robbie Eidevik med bleket hår, i et utpreget 80-tallsantrekk, og spiller sånn musikk som var antitesen til en slik framtoning i 80-årene. Der mye av musikken deres kunne kommet fra. Det er et lystig syn, men fortsatt er det sangen og musikken til Hjerteslag som gjør sterkest inntrykk. De høres ofte ut som det gjelder livet, med et uttrykk av nødvendighet som gjør sterkt inntrykk i den beste rocken.

Sangene Hjerteslag velger for sin tre kvarter lange konsert kan bli litt like hverandre. Mot slutten er det nok av det gode, men da har de sine to beste ess igjen opp i ermet – «Sang til Sonja», og den enda flottere «Kong Oscars Gate», som slutter med at Eidevik går en seiersrunde ned til publikum, kaster seg ut i mengden og blir båret rundt for enda en runde med refrenget. En liten stund forsvinner han i mengden, før han igjen  kommer seg opp på scenen og tar imot hyllesten.

Dette ER rock and roll. Og mens siste tone langsomt dør ut begynner det sant for dyden å hølje ned igjen.