Annonse
Her fra scenen.

Her er konsertene du må se denne uken

Band som Future Islands, Madness, Liars, Madness og Rostam dukker alle opp i Oslo demnne uken.

Annonse
Nye takter

Denne uken er det igen gode tider for dere som er glade i en konsert. Her er ukens anbefalinger.

 

Future Islands

Amerikanererne er et sånt band som bare trengte seg inn i folks besvissthet med sin synthpop og ikke minst med strålende kritikker for albumet «Singles». Future Islands solgte ut Revolver i 2012 og Parkteatret to år etter. I 2015 var de tilbake i Norge, denne gangen på Øyafestivalen. Lørdag kveld er det Sentrum Scene som er stedet for trioen. Og som Joy Division har de en karismatisk vokalist med litt corny dansing.
Hvor: Sentrum Scene, Arbeidersamfunnets pl. 1
Internett: rockefeller.no
Når: Lørdag

 

Mount Kimbie

Britisk duo som gjlr det noen kaller post-dubstep. Altså en litt mer ambient og nedpå variant av dubstep, eller deromkring. Dominic Maker og Kai Campos møttes på Londons Southbank University, hvor de raskt fant tonen gjennom en felles, nyoppdaget lidenskap for elektronisk musikk. I 2010 ga de ut debutalbumet «Crooks & Lovers». Duoen er også kjent for sine remikser av blant andre The xx, Foals og The Big Pink.
Hvor: Parkteatret, Olaf Ryes pl. 11
Internett: parkteatret.no
Når: Tirsdag

 

Don Martin pres

veteranen kuraterer en kveld på Blå under Oslo World Music Festival. De betyr et knippe rappere: Ezzari, Lotus, Tumi (SA) og Jonas Benyoub.
Hvor: Blå, Brennerivn. 9c
Internett: blaaoslo.no
Når: Fredag

 

Madness

Madness

Bandet er tilbake på våre kanter og stiller opp på Rockefeller onsdag. Det er et år siden sist og om deres album «Can’t Touch Us Now» skrev Geir Rakvaag: «For en måned siden var det festaften for gamle venner av Madness på Rockefeller. Gruppa spilte «My Girl», «Bed And Breakfast Man», «The Sun And The Rain» og en lang rekke andre gamle favorittlåter, og den derre kjenningsmelodien til «Solgt» på NRK1 («Our House», red. anm.). Men også «The Prince» og tre låter av nylig avdøde Prince Buster for å minne om hvor de kommer fra – og fire helt nye sanger, for å understreke at Madness ikke bare er gammel moro. Nye sanger på slike konserter er alltid problematiske, spesielt når de kommer fra album som ennå ikke er utgitt. Men senere utspill fra det «voksne» Madness har vært forbausende fine, og et feststemt publikum tok disse også med godt humør. «Where did all the good times go» spør sangeren Suggs i «Good Times», men her er også en sang som heter «Don’t Leave The Past Behind You» som fortsetter «but let us all move on». Madness har vist en eksemplarisk overgang til alderdommen. Selv om de ikke er så opphissende morsomme lenger, så er sangene fulle av den sedvanlige underfundige humoren. Fortsatt er Madness London-gruppa framfor noen. Her hører vi det først og fremst i noen store karakterbeskrivelser, som «Mr. Apples», om besteborgeren, «a well respected man», som drar over på «feil» side av byen når mørket faller på. Og «Pam The Hawk», Sohos mest talentfulle tigger, som kunne vært den rikeste dama i hele West End, om hun ikke hadde spilt bort hele formuen mot slutten av hver dag. En nydelig framført hverdagshistorie, som Madness fortsatt kan finne opp bedre enn noen andre. Fortsatt i Soho er «Blackbird» en stemningsmettet sang om et møte med Amy Winehouse – ikke eksplisitt nevnt ved navn, men når vi er blitt det fortalt får sangen en ekstra sørgelig undertone.»
Hvor: Rockefeller, Torggt. 16
Internett: rockefeller.no
Når: Onsdag

Les også: Fengslende galskap

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

 

Bonga

Sanger og aktivist fra Angola. Han slapp for ikke så alt for lenge siden sitt 30. album, og er blant annet kjent for sine protestsanger mot Angolas portugisiske kolonimakt.
Hvor: Cosmopolite, Vogts gt. 64
Internett: cosmopolite.no
Når: Lørdag

 

Amanda Delara

Hun er en av landets unge talenter og mange har sikkert hørt hennes «Paper Paper»? Under oppveksten i Nes startet hun i tidlig alder å spille piano, og var ikke mer enn tenåring da hun begynte å skrive egen musikk. Det er to konserter; en 18.00 med fri alder og en senere på kvelden for dem over 18 år.
Hvor: Parkteatret, Olaf Ryes pl. 11
Internett: parkteatret.no
Når: Lørdag

 

Frøkedal

Frøkedal og Familien

Anne Lise Frøkedal har fartstid i band som I was A King og Harry’s Gym. Som soloartist er det mer folketoner som skal til pers. eller som BBC kalte dette: «…think Fleetwood Mac getting on pretty well with Joni Mitchell». Ida madsen hestman snakket emd Frøkedal i fjor: «Å velge vekk trommer og bass har vært et bevisst valg for Frøkedal. Men det er også en større tanke bak valget om å strippe ned uttrykket: Å formidle den enkle kjernen i musikken, slik at detaljene kommer mer fram.
– Jeg tror det henger sammen med at veldig mye musikk i dag er produksjonsbasert. Det støtter seg veldig på det som ligger i arrangementet. Jeg prøver å skape popmusikk som tåler å spilles i flere ulike former, og i alle slags formater, sier hun.
– Vi bytter litt på det rytmiske ansvaret, også har vi to trommer som vi også bruker.
At det enkle uttrykket traff folk mer direkte, overrasket Frøkedal i starten.
– Jeg tror flere generelt hører mest på melodi og vokalen, men veldig mye musikk i dag inneholder veldig mye informasjon.
Frøkedal tror det kan bli så overveldende at lytteren går glipp av mye av det som skjer i lydbildet, som siles av underveis.
– Det tror jeg henger i hop med at man mekker mye musikk i dag på en laptop. Du sitter ikke og teller minutter du jobber i studio. Man kan dytte mange detaljer inn i musikken sin. Og trenden er elektronisk. Det er kanskje ikke så veldig trendy å spille elgitar i rockeband nå om dagen, for eksempel.»
Hvor: Oslo Konserthus, Munkedamsvn. 14
Internett: okh.no
Når: Tirsdag

Les også: Drømmende solodebut

 

Liars

Nå er ikke Liars noe band, men består av kun Angus Andrew og han har i grunn utviklet seg musikalsk i mange retninger siden debuten i 2001.
Hvor: Blå, Brennerivn. 9c
Internett: blaaoslo.no
Når: Mandag

 

Anna Of The North

Anna Of The North

Duoen består av Anna Lotterud fra Gjøvik og Brady Daniell-Smith fra New Zealand. Ida Madsen Hestman snakket Lotterud i sommer: «Det begynte for alvor i 2015. Men selv om det er to år siden, og den siste konserten de gjorde i Norge var under By:Larm, har duoen fortsatt ikke gitt ut så mange låter. Lotterud er ikke så opptatt av å gå fort fram.
– Vi har tatt oss god tid på dette albumet. Jeg føler at alt har skjedd veldig organisk. Vi har aldri hatt en veldig stor plan og vi har visst hva vi ville. Oppi det hele har kule ting skjedd oss.
Påstanden kan knapt motsies. Da hun spilte på Øyafestivalen i 2015, traff Lotterud den kjente rapperen Tyler, The Creator og gjengen hans. De har hatt kontakt i sosiale medier siden.
– Så fikk jeg plutselig spørsmål om å samarbeide på en låt. Ting bare skjedde. Det har ikke vært noe label-pushing. Jeg tror de bare var veldig fan av den første låta, «Sway».
Nå er Lotterud å høre på Tyler, The Creators nye singel «911/Mister Lonely», i selskap med ingen ringere enn Øya-spøkelset Frank Ocean. Denne uka ble det kjent at Lotterud også synger på rapperens nybakte singel «Boredom».» Det er to konserter; en 17.00 for dem under 18 år, og en senere for de over 18 år.
Hvor: Parkteatret, Olaf Ryes pl. 11
Internett: parkteatret.no
Når: Torsdag

Les også: Anna på toppen av fjellet

 

Rostam

Han startet tidlig og produserte elektronisk musikk allerede som 14-åring. Noen kjenner han kanskje fra Vampire Weekend? Men det er kanskje som produsent for andre han skinner som mest? Han har i hvert fall produsert folk som Charli XCX, Santigold og Carly Rae Jepsen.
Hvor: Blå, Brennerivn. 9c
Internett: blaaoslo.no
Når: Onsdag

 

The Savage Rose

Det danske bandet ble startet i København, 1967. Geir Rakvaag skriver: «Til å være et band som feirer 50 år ser Savage Rose uforskammet unge ut der de kommer på scenen i Roskilde. Forklaringen er selvfølgelig at det bare er Annisette Koppel som er igjen av originalbesetningen. Annisette Koppels karakteristiske afrofrisyre fra starten er borte, men stemmen skal vise seg å være akkurat så sterk som vi husker den. De av oss som har hatt et langt, varmt forhold til Savage Rose så fram til dette gjensynet. Vi hadde håpet på en trivelig ettermiddag, med nye og gamle låter i skjønn forening, men var ikke forberedt på en så monumental konsertopplevelse som dette ble. Vi hadde ikke trodd at mange som aldri hadde hørt gruppa før skulle bli stående og måpe av forbauselse. At stemmen til Annisette er i fin form er én ting, at det nye bandet (med kor og full blåserrekke) spiller med en tyngde og glød som maner fram både det sene 60-tallet og det tidlige 70-tallet, det er bemerkelsesverdig. Det er nesten ikke til å tro.»
Hvor: Rockefeller, Torggt. 16
Internett: rockefeller.no
Når: Torsdag

Les også: Knallrøde roser

 

Paskalev

Mikhael Paskalev

Han har brukt trommeaskin på siste albumet. Dagsavisens Ida Madsen Hestman intervjuet mannen i høst: «Paskalev brukte lang tid på å komme i skriveform igjen. Han var lei av seg selv på plate nummer én.
– Det er noe jeg tror er veldig naturlig. Jeg tror jeg er narsissist, men at jeg har en grense. Derfor blir jeg litt lei meg selv. Når man har turnert med samme plate over lang tid, og ikke får nok tid til å inkorporere det, så blir du litt lei.
Derfor tok det tid å begynne på noe nytt. En kompis måtte hjelpe. Så begynte ting å løsne.
Paskalev har også brukt tid på å produsere mye selv. Denne gangen er soundet noe veldig annet enn på «What’s Life Without Losers», som er skrevet med kassegitar i tankene.
– På denne har jeg skrevet mye for piano, bass og trommemaskin. Jeg trengte en ny vinkling på hvordan jeg skulle skrive. Også det endte med at jeg ble sinnssykt glad i å produsere.»
Hvor: Rockefeller, Torggt. 16
Internett: rockefeller.no
Når: Lørdag

 

Dark Rooms

Det amerikanske bandet blander synth og fele og skaper med det et eget musikalsk rom. Daniel Hart har i mange år spilt med band som St. Vincent, Broken Social Scene og The Polyphonic Spree. Dark Rooms er det nye bandet, om vi kan si det slik?
Hvor: Parkteatret, Olaf Ryes pl. 11
Internett: parkteatret.no
Når: Mandag

Deep Purple

Deep Purple

Bandet har holdt på i evigheter, og sier farvel i evigheter der de er ute på «InFinite’ The Long Goodbye Tour». Om deres siste album, «Infinite», trillet Geir Rakvaag en treer: «I vide kretser rundt meg var det bare Uriah Heep som var like store som Deep Purple tidlig på 70-tallet. Purple var større enn Led Zeppelin og Black Sabbath og mange andre som har fått en mer legendarisk status i metalhistorien. Jeg sukket lettet da Ian Gillan og Roger Glover ikke ville mer i 1972. Så feil kan man ta. 45 år etter kommer de med sitt 20. album. Parhestene Gillan og Glover er fortsatt med, sammen med trommeslageren Ian Pace. «De nye» Steve Morse og Don Airey har bare vært med i henholdsvis 23 og 15 år. «Infinite» er produsert av Bob Ezrin, et annet 70-tallsnavn som sto bak plater med Alice Cooper, Kiss og Pink Floyds «The Wall». Han har ikke klart å overbevise Deep Purple om hva de egentlig vil. Albumet begynner med den nesten parodiske «Time for Bedlam». Med noe messende vås om «descending the cold steps of the institution of the politically insane». Et forsøk på å være tidsriktig gravalvorlige, mens Purple alltid har vært best på fart og moro. «Suckin my milk from the venomous tit of the state?» Nei takk!»
Hvor: Oslo Spektrum, Sonja Henies pl. 2
Internett: oslospektrum.no
Når: Torsdag

 

The National

Om deres konsert på Øya 2014 skrev Geir Rakvaag: Gruppa kommer på til lyden av torden og regn i The Doors’ «Riders On The Storm». Her skal det ikke være sol og glede. Derfor er det merkelig å se dem stå her, på enda en strålende sommerdag, med tusener på tusener foran seg i det grønne amfiet. Konserten begynner med «I Should Live In Salt», den med «There’s too much crying in the sound», og «Don’t Swallow the Cap», den med at det bare er å spille «Let It Be» eller «Nevermind» for å få sangeren Matt Berninger til å gråte. I «Bloodbuzz Ohio» tar de fram sin beste kombinasjon av Tindersticks og Joy Division. Og slik går nå sangene. Berninger kaster mikrofonstativ. Frustrasjon! Han kryper sammen i fosterstilling på gulvet. Fortvilelse! Stemning i sanger og stemning på festivalområde har ikke vært mer selvmotsigende i Øya-sammenheng siden Bonnie Prince Billy sang «I See A Darkness» med sola midt i fleisen en gang der nede i middelalderen.»
Hvor: Sentrum Scene, Arbeidersamfunnets pl. 1
Internett: rockefeller.no
Når: Mandag, tirsdag

 

Collie Buddz

Collie Buddz er født i New Orleans, men oppvokst på Bermuda. Og der hadde reggaen tung innflytelse på den unge Buddz. Med sin blanding av dancehall og hiphop slo han igjennom med «Come Around». Det er forresten etterfest med Jah Ark Manifest i leiligheten etter konserten.
Hvor: John Dee, Torggt. 16
Internett: rockefeller.no
Når: Fredag

 

Daniel Romano

Han startet i americana, men har utvidet paletten noe siden «Mosey» i 2016. «Modern Pressure» er spilt inn i en lånt hytte inne i skogene i Värmland. Den første singelen heter «Roya» etter Roya Sarvestani, Värmlands konsertarrangør, som ordnet med hytta der Romano kunne sette opp sitt midlertidige studio.
Hvor: John Dee, Torggt. 16
Internett: rockefeller.no
Når: Mandag

 

Mostack

Han er fra Nord-London og er en grimeartist på vei oppover.  Han slapp mixtaopen «High Street Kids» i sommer og søndag står han på scenen i Oslo. Mostack har hatt suksess både med egne bangers som «Liar Liar», samarbeid med Tinie Tempah på «We Play No Games», J Spades på «Nobody» og Sneakbo på «Right Now», samt turné med Wretch 32.
Hvor: John Dee, Torggt. 16
Internett: rockefeller.no
Når: Søndag

Annonse