Annonse
Ellen Bødtker og Jan Erik Vold har funnet tonen sammen på plate og konserter. FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

Harpen og havet

Jan Erik Vold leser dikt til Ellen Bødtkers harpespill på ei ny plate. Et helt naturlig møte, synes de selv – og sånn høres det ut også. I dag er det konsert på Litteraturhuset i Oslo.

Annonse
Nye takter

– Jeg følte poesien din ropte på harpemusikk, legger Ellen Bødtker entusiastisk til.

Harpe og haiku

Ellen Bødtker og Jan Erik Vold møtte hverandre på en turne i Japan i 2013, med det store antiatomvåpen verket «Will This Moment Ever Let Go» av Magnar Åm. Vold deklamerte noen korte linjer mens Bødtker spilte harpe sammen med kor, orkester og dansere. På togreiser gjennom Japan leste de poesi sammen, og Bødtker oppdaget et slektskap mellom harpens asiatiske klangverden og Jan Erik Volds haikudikt. På det nye albumet «Sommeren der ute» er det dikt fra hele Jan Erik Volds omfattende forfatterskap. Musikken er komponert av Ellen Bødtker selv.

LES PORTRETT: En poetisk superstjerne

Kjent og ukjent

«Sommeren der ute» begynte som bestillingsverket «Det er til havet vi skal», til årets vise- og poesifestival i Skåtøy.

– Vi møttes noen ganger, og ble enige om et utvalg av dikt, forteller de to. Noen av diktene er så lite brukt at Jan Erik Vold nesten hadde glemt at han hadde skrevet det selv.

– Store deler av forfatterskapet mitt har jeg aldri lest høyt. Ingen har bedt om å få høre det før, humrer Vold.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sjø og land

Når Jan Erik Vold faller inn med sine linjer om hav og sjø til å begynne med i «Sommeren der ute», opprinnelig fra diktsamlingen «Mor Godhjertas glade versjon» fra 1968, er det fort gjort å tenke tilbake på «Tang», slik det ble framført med Jan Garbareks kvartett på albumet «Briskeby Blues» i 1970.

– Det er tatt fra «Mor Godhjerta» dette også. Jeg liker meg godt ved sjøen, jeg er glad i havet. Det er ikke vanskeligere enn det, sier Vold.

– Går det en rød tråd gjennom diktene, slik de er satt sammen nå?

– Det er ingen roman, det her. Men de gir en tone av havet ved Østlandet. Mitt hav er ikke Vestlandets med store stormer, det er indre og ytre Oslofjord.

LES OGSÅ: Vold fordømmer norsk asylpolitikk

Musikalsk

Når Jan Erik Vold resiterer høres det som vanlig svært musikalsk ut, selv om han ikke synger i vanlig forstand.

– Jeg bare gjør så godt jeg kan, jeg, sier han, nesten litt brydd. Poesien hans er blitt brukt i mange musikalske sammenhenger etter hvert.

– Det går greit, det. Den er ikke skrevet for at den skal være jazz eller klassisk, diktene er der, og hvis de kan tilpasses musikken pleier det å gå bra.

Store trompetister

I tillegg til Bødtker og Vold er også Arve Henriksen (trompet) og Eirik Raude (perkusjon) med på «Sommeren der ute». Besetningen ble til mens musikken vokste fram, forklarer de. Jan Erik Vold har altså laget plater med to av de mest fremragende trompetistene som finnes og fantes, Henriksen og Chet Baker. Vi våger oss på et lettsindig spørsmål om hvem som er best?

– De spiller fint begge to. Chet Baker spilte trompet som om han spilte på en kam. Det gjør Arve Henriksen også.

– Henriksen er en verdensmusiker, han spiller trompet med en bambusfløyte-lignende klang, med så mye natur i seg, mener Bødtker.

 

Til utlandet

Konserten på Litteraturhuset fredag inneholder materiale fra plata, enda noen instrumentale partier og litt friere ting. Ensemblet gjør flere konserter neste år, og mener at de passer inn på festivaler i forskjellige sjangere. De tar gjerne oppdrag i utlandet også, for Jan Erik Vold har selv oversatt diktene sine til engelsk i CD-heftet.

– Norske poeter blir ikke så ofte oversatt til andre språk?

– Hvis du heter så-og-så og skriver prosa, kan det gå av seg selv. Skriver du dikt på norsk, får du dem ikke ut i utlandet. Vil du fram i verden må du skrive prosa, sukker Jan Erik Vold.

Annonse