Høyt i toppen, den svarte stjernen

David Bowies nye album ble avspilt i sin helhet for oss i går, én gang, på kontoret til Sony Music i Nydalen i Oslo. Ikke under total Star Wars-bevoktning, selv om vi også her måtte levere inn mobiltelefonen på forhånd. Forventningene til «Blackstar» er ikke like store som til «Star Wars» i befolkningen som helhet, selv om albumet viser seg å være nok et kunstnerisk krafttak fra Bowie. Den offisielle tittelen, slik den står på omslaget til albumet, er rett og slett ei svart stjerne. Å skrive «Blackstar» med bokstaver er bare en forenkling av typografiske hensyn.

De nye singelen «Lazarus» er hentet fra musikalen av samme navn, som hadde premiere i New York i forrige uke. Basert på «The Man Who Fell To Earth», filmen der Bowie selv spilte hovedrollen i 1976, nå med en rekke av de mest kjente sangene hans lagt inn i handlingen. De planlagte forestillingene fram til 20. januar er utsolgt, og stykket har blir generelt godt mottatt, spesielt av dem som har et visst forhold til Bowie på forhånd. «Lazarus» er dessuten med på Time Magazines liste over årets beste sceneforestillinger. Tittelsangen ble framført av ensemblet fra New York City Theater på «Late Show With Stephen Colbert» i går, og kan fra i dag høres i Bowies egen innspilling. Bowie har fortsatt ingen planer om å opptre noe sted i nærmeste framtid. Men suksessen fra scenen har gitt mersmak. Han skal også lage nye sanger for en musikalversjon av «SvampeBob Firkant» (!) som skal opp på Broadway til sommeren.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det nye albumet åpner med den ti minutter lange singelen «Blackstar», som ble presentert i november med en video fra en galakse langt, langt borte. Det inneholder også «Sue (Or In A Season Of Crime)», som kom på fjorårets samlealbum «Nothing Has Changed», og igjen bekreftet at Bowie forandrer seg hele tida. Han har også inkludert «‘Tis A Pity She Was A Whore», som var en slags B-side da «Sue ...» kom som digital singel. Begge disse sangene er nyinnspilt for anledningen. Når det nye albumet kommer i januar er det derfor bare de tre siste låtene som er helt nye. Disse fortsetter i samme spor, med Bowie i en noe mer radiovennlig stemning, men fortsatt med en dristig tilnærming til popmusikken. Produsenten Tony Visconti har sagt at det nye albumet er inspirert av Kendric Lamars store suksess «To Pimp A Butterfly».

Tony Visconti har vært med Bowie til og fra siden gjennombruddet i 1969. Han kom tilbake for den mye omtalte Berlin-trilogien i 1977 og 1978, og sto også bak hans store comeback med «The Next Day» i 2013. (Visconti var også dommer i den norske MGP-finalen i 1986, kan vi legge til for kuriøst lokalt koloritt.) Låtene er spilt inn med fullt band, med saksofonisten Donny McCaslin i spissen. Han får virkelig får anledning til å briljere i konkurranse med Bowies stemme. Bowie har selv spilt saksofon på noen av platene sine i fortida, men har klokelig overlatt jobben til sin overmann her. Helheten er en fascinerende sonisk opplevelse, med fri jazz, industriell elektronika og piskende rytmikk i en salig blanding. Selvfølgelig med Bowie selv som en staselig crooner i forgrunnen, sannsynligvis stadig mer betatt av et av sine store forbilder, Scott Walker.

LES OGSÅ: Bowies jazzdrama

«Blackstar» har allerede fått 8 av 10 poeng i januarnummeret av musikkmagasinet Uncut, og 4 av 5 i Mojo og Q. Vi kommer tilbake med full anmeldelse av albumet nærmere utgivelsen 8. januar. Som også er Bowies 69-årsdag.