Grande, større, størst

For eventuelle yngre lesere vil dette være opplagt, men til alle de andre: Ariana Grande er en av verdens største popstjerner. Vi kan ikke lenger underbygge sånne påstander med platesalg, men Grande har 45 millioner følgere på Twitter. Det er 50 prosent flere enn den fordømte kontoen til Donald Trump. Hun har 105 millioner følgere på Instagram, nest flest i hele verden. Bare tast inn «ar» på Google, så kommer Ariana Grande automatisk oppført mellom «arbeidsmiljøloven» og «arbeidernes dag».

I vinter var jeg medansvarlig for en bursdagsfest med barn på vei inn i tenårene. Spillelista fikk de styre selv. Det ble litt Justin Bieber, Zara Larsson, Chainsmokers og sånt der, men så kom fem låter på rad med Ariana Grande, alle fem fra albumet «Dangerous Woman». Jentene var fra seg av glede, mens de dristigste guttene også nærmet seg dansegulvets randsoner. En studie i popmusikkens største gleder.

Ariana Grande er en av mange amerikanske popstjerner som kommer fra barne- og ungdomsserier på TV. Hun var Cat Valentine i «Victorious», en sånn serie som ingen voksne ser på, men som er desto større blant barn og unge. Det gir ikke automatisk suksess som sanger, men Ariana Grandes fikk platekontrakt. Hennes stemmeprakt er udiskutabel. En spennvidde på over fire oktaver, ikke helt på høyde med Mariah Carey, men bedre enn Whitney Houston.

Ariana Grande gikk rett til topps med debutalbumet «Yours Truly» i USA i 2013. Året etter gikk oppfølgeren «My Everything» til topps på VG-lista også, og ble liggende der i over et år. «Dangerous Woman» gikk også til topps på den norske albumlista, og er der fortsatt, 49 uker etter utgivelsen. Albumet ble ikke anmeldt her i avisa, men er lett å like. Selv snobbete voksne kan sette pris på den 60-tallsinspirerte balladen «Leave Me Lonely» (med Macy Gray), eller den spenstige reggaen i «Side To Side» (med Nicki Minaj).

Det amerikanske magasinet Time satte Ariana Grande på lista over verdens 100 mest innflytelsesrike personer i 2016. I avdelingen for kunstnere sto hun sammen med navn som Yayoi Kusama, Kendrick Lamar og Elena Ferrante. I omtalen tok Time utgangspunktet i de dårlige oddsene hennes. At hun alltid kom til å være undervurdert, fordi hun var så ung da hun slo gjennom, fordi hun er jente, liten av vekst, søt, har vært barnestjerne på Nickelodeon, hvit kvinne som synger r & b, fordi hun har katteører på hodet. Men over alt dette ruver stemmen hennes, som hver gang hun åpner den overveier alle hindringer.

Også lille Norge har en aksje i store Ariana Grande. Hun synger på det nye kritikerroste debutalbumet til Cashmere Cat fra Halden, på den smektende låten «Quit». Dette samarbeidet begynte med at Magnus August Høiberg (og Peder «Lido» Losnegård) produserte «Be My Baby» for Grandes forrige album i 2014, og hun kvitterte med å synge på hans singel «Adore» i 2015. Man kan jo tenke seg effekten når Ariana Grandes festede tweet for tida, med hennes 45 millioner følgere, er en link til det nye Cashmere Cat-albumet.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Ariana Grande har ikke bare brukt stemmen sin til å synge. Sommeren 2015 la hun ut et sint essay på sosiale medier, tydelig frustrert etter medieomtalen av et brudd med rapperen Big Sean: – Jeg er lei av å være i en verden der kvinner er vurdert som en manns forrige, nåværende eller framtidige eiendom, mente hun. – Å ha noe å si er ikke det samme som å oppføre seg dårlig, la hun til, og refererte til Gloria Steinems essay «Etter black power – kvinnefrigjøring» fra 1969: «En kvinne som bestemmer seg for å oppføre seg som et helt mennesker må advares mot at en hærskare av forsvarere av det bestående kommer til å behandle henne som en grov vits. Hun kommer til å trenge sitt søsterskap». Grande konstaterte at innholdet fortsatt er aktuelt, 46 år etter. Et synspunkt hun underbygget med en rekke eksempler som ser ut som de kunne utgjort et tidlig synopsis for «Skam».

De samme holdningene bruker hun til å forklare det litt kinky kaninkostymet i lær fra coveret på «Dangerous Woman»: – Hun er min superhelt. Eller superskurk, alt etter dagsformen. Hver gang jeg blir usikker på meg selv, eller setter spørsmål ved ting magefølelsen vet er riktig – fordi andre forteller meg noe annet – så spør jeg meg selv hva en sånn «bad bitch super bunny» ville gjort? Hun hjelper meg med å sette premissene, forklarte hun i et intervju med Billboard.

Når jeg spør 12-åringen i målgruppen om hvorfor hun gleder seg sånn til konserten, glimrer de feministiske begrunnelsene med sitt fravær. Det handler først og fremst om at Ariana Grande synger så bra. Og så er hun morsom. Hun beveger seg så godt på scenen. Og sangene er så lette å huske at det er gøy å synge med. Det høres ut til å være mer enn nok i seg selv.