Godt nytt år

BBCs «Sound Of» er en årlig kåring som trekker fram det mest lovende talentet for det kommende året. Blant tidligere vinnere er Adele (2008), Ellie Goulding (2010) og Sam Smith (2014), så verden åpner seg fort opp for de utvalgte.

– Jeg tar dette som et kompliment, men det var ikke et stevne jeg har meldt meg på i. Musikk er ikke konkurranseidrett. Det kan hende utnevnelsen legger mer press på meg, men det er det i så fall andre som gjør, jeg gjør det ikke selv, forteller Jack Garratt.

Utfordrende

Jack Garratt snakker om store klassiske artister når har trekker fram sine største forbilder: Først og fremst Stevie Wonder og David Bowie.

– Begge lagte popmusikk som lå høyt på listene, men likevel var svært annerledes enn alt annet. Tenk på Stevie Wonders «Music Of My Mind» og «Aladdin Sane» med David Bowie. Utfordrende, eksperimentelle plater, med fantastiske sanger, både tekstene og melodiene, og originale produksjoner. Jeg elsket dem.

Litt av den samme eventyrlysten tar Jack Garrett med seg i sine egne sanger.

– Noen har den reglementerte strukturen med vers og refreng. Andre funger mer i sektorer. Gjerne to eller tre i en låt. Jeg vil være annerledes, ikke bare annerledes enn andre, men også fra sang til sang.

Helt alene

Når Jack Garratt opptrer står han alene på scenen, med noen få instrumenter og apparater som han elektronisk bygger opp til et eget band. Litt på samme måte som vår lokale helt Jarle Bernhoft, som Garrett ikke har hørt om, men gjerne vil se.

– Jeg spiller ikke alene for å vekke oppsikt, eller for å være alene i rampelyset. Jeg synes bare det er både moro og helt naturlig å gjøre alt alene. Men jeg begynte også sånn fordi jeg ikke hadde råd til å holde meg med et eget band, sier Garratt, som tror han kommer til å få med seg flere på scenen senere. Det haster bare ikke foreløpig.

I studio er Garratt også alene, men bygger opp sporene «bit for beat», ikke med flere instrumenter på én gang.

– Jeg har vært tålmodig, og gjort én ting om gangen, for ikke å sløse bort noen toner, sier han.

Debutalbumet «Phase» kommer om to uker, men mange av låtene har kommet jevnt og trutt som singler og EPer de siste 18 månedene. Slik det gjerne gjøres nå.

Trenger seg ikke på

BBCs «Sound Of» er kritisert for å ha blitt en lanseringsplattform for plateselskapet Universal, som har stått bak de fleste vinnerne de siste årene. Jack Garratt presiserer at han kontrakt med underselskapet Island, at han jobber utenfor de store styrerommene, med en liten klikk rundt seg som han stoler fullt og fast på.

– Jeg ga ut noen av de første EPene mine selv. Planen var å la dette utvikle seg naturlig, for å se om det var noen som ville høre på låtene mine, uten å trenge meg på folk. Om de ikke hadde likt dem hadde jeg bare funnet meg noe annet å gjøre.

Jack Garratt var på Skral-festivalen på Sørlandet i fjor, og spilte på et fullsatt Sentrum Scene i 2014, som oppvarming for Ben Howard. Nå håper han på å komme til flere festivaler i Norge til sommeren.

Tapte, men vant

Så slutter vi med selve begynnelsen, da 13 år gamle Jack Garratt i 2005 var med i den britiske finalen i MGP Jr, Junior Eurovision Song Contest, og kom på sisteplass med «The Girl».

– Jeg var bare et barn, som hadde skrevet en sang og ville vite om andre syntes den var god. Dette ga meg et lite glimt bak sceneteppet. Der jeg fikk se en side av denne bransjen som jeg ikke likte, kontrollerende og manipulerende, sier Garratt, og bekrefter sider ved opplegget som samtidig fikk NRK til å trekke seg fra Eurovision-delen av junior-konseptet.

– Jeg lærte at jeg kunne være en musiker selv om jeg tapte. Så lenge jeg elsker det jeg gjør, sier Jack Garratt.