Nye takter

Gledelig gjenhør

The Jesus And Mary Chain er ikke lenger påtrengende, men nesten koselige rockestjerner.

Dagsavisen anmelder

4

Jesus And Mary Chain

«Damage And Joy»

EK OK/Warner

Når det først og fremst er hyggelig å høre igjen The Jesus And Mary Chain, har årene gått fort. Rart å huske at JAMC en gang klarte å skremme vettet av både punkere og rockere med sin skurrende feedback, der det bare så vidt gikk an å trenge inn til de flotte poplåtene under alt det herlige bråket. «Damage And Joy» er det første albumet til JAMC på 19 år. I dag høres Jim og William Reid ut som et bare litt annerledes rockeband. Dem er det jo ellers nok av i verden.

«I’m a rock and roll amputation» synger Jim Reid i åpningslåten, angivelig som en kommentar til hvordan brødrene følte de urettferdig var blitt atskilt fra rockhistorien. JAMC har fortsatt et godt lag med den store popfantasiene. Hør bare «Two Of Us», den er ikke mindre fengende enn Beatles-låten av samme navn, full av «crazy about me» og «young and free»-fantasier, men også med noen dopreferanser som eneste antydninger om noe «dristig» i uttrykket til JAMC nå.

Mange av låtene er duetter, med Isobell Campbell, Sky Ferreira, søsteren Linda Reid og Williams kjæreste Bernadette Denning. Damene redder mye av dagen, som friske kontraster til den ellers monotone stemmen til Jim Reid. Noen av sangene ble opprinnelig laget til søsterens band Sister Vanilla. Sju av 14 er gitt ut i andre sammenhenger før, uten at så mange vil ha lagt merke til det. Det nye albumet høres ut som en godt sammensatt helhet. Med mange små gleder, uten store overraskelser.

Spiller på Sentrum Scene 2. juli.