Nye takter

Fraværende spellemenn

Marcus og Martinus ble årets spellemenn. Arve Tellefsen fikk hedersprisen. Men aldri før har så mange vinnere glimret med sitt fravær.

Marcus og Martinus ble som ventet årets spellemenn da landets gjeveste musikkpriser ble delt ut lørdag. Uten å være til stede, i likhet med skuffende mange andre vinnere. Hedersprisvinneren Arve Tellefsen var også plutselig borte da han skulle få hedersprisen for lang og tro tjeneste til slutt.

Det er vanskelig å argumentere mot suksess i norsk pop. Ikke alle mener at Marcus og Martinus lager den beste musikken, men pop er ikke eksakt vitenskap, og de 14 år gamle tvillingene er et fenomen vi aldri har sett maken til her i landet. Det spredte seg tidlig på kvelden et rykte om at Kygo ikke var til stede for å gi prisen som årets spellemann videre, og at heller ikke Marcus og Martinus ikke var til stede for å ta imot det eventuelt måtte ha i vente. Dette ordnet de likevel med en forhåndsinnspilt opptak, sånn at kvelden ble reddet et lite stykke på vei. Hovedsendingen begynte dessuten med at Arve Tellefsen spilte Kygos “Stole The Show” på fiolin, så da hadde han på sett og vis stjålet showet likevel.

Hovedsendingen fra Spellemannprisen hadde en sterk ungdommelig profil, i tråd med hitkulturen som dominerer strømmetjenestene, men ikke nødvendigvis musikklivet som helhet. Her var også de mest popvennlige prisene samlet. Det blir litt sånn “P3 Gull” om igjen, men ikke like gøy. Cashmere Cat var ikke der for å ta imot prisen som årets produsent. Alan Walker var ikke der for få  “Faded” kåret til årets låt. Vel og bra at så mange norske artister gjør det så bra i utlandet, men det legger en liten demper på feststemningen. En herlig hjemmeværende allstars' gjennomgang av kandidatene til årets låt var derfor  det showmessige høydepunktet.

Spellemannprisens 17 sjangerpriser hadde favorittseire og overraskende vinnere i skjønn forening.  Sjangerprisene ble delt ut i et show som bare ble strømmet på NRKs nett-TV lørdag ettermiddag. Lagt opp slik det ikke lenger er rom for i et TV-show i beste sendetid, med 17 utdelinger, komplett med takketaler, og bare noen få, men utsøkte musikalske innslag innimellom.

Vi uttrykte i forhåndsomtalen av seremoniene en viss skepsis for at en utvidet juryordning ville føre til mange favorittseire. Dette slo ikke helt til, selv om vinnere som Highasakite (pop), Karpe Diem (urban) og Susanna (Åpen klasse) kom helt etter oppskriften. At Frida Ånnevik slo både Stein Torleif Bjella og Moddi i viseklassen var derimot ikke helt opplagt på forhånd. Spesielt overraskende var seieren til gruppa The Switch i den såkalte indie-klassen, der de konkurrerte med noen av de aller beste albumene som er gitt ut under det utvidede pop/rock-begrepet i fjor, fra Vilde Tuv, Frøkedal, Hilma Nikolaisen og Jenny Hval. De som hadde satset profesjonelt på The Switch på forhånd hadde fått sju ganger innsatsen tilbake hos et av de største spillselskapene.

Da Dagsavisen ba 65 musikkanmeldere om å sette opp lista over fjorårets beste album var Jenny Hval og Hjerteslag de eneste norske som nådde topp 10. Begge disse ble forbigått nå, siden Kvelertak fikk prisen i klassen for rock, deres fjerde pris etter tre album. Få rocker hardere enn Kvelertak, men Hjerteslag kan ha grunn til å føle seg ranet.  Dette var Kvelertaks fjerde spellemannpris.

Vi har alltid likt at alle prisvinnerne får sin rettmessige del av oppmerksomheten, men litt mer spenstig enn dette hadde det kanskje gått an å gjøre det, når alle de «ordentlige» sjangerprisene nå er skilt ut i et eget program. Mest imponert ble vi av prisutdelerne Violet Road som framførte sanger av de nominerte i popklassen acapella. Ellers brukte programleder Haddy N’jie anledningen til å minne om at musikere tjener mer på vinylsalg enn strømming på YouTube, som er verdens største musikkanal - det store fanesaken i musikkbransjen nå. Sidekick Thomas Felberg var like flamboyant utadvendt som vanlig, og klarte til og med å legge inn en plugg for sitt eget band Smoke Mohawk. Vi fikk også et videoinnslag med den obligatoriske påminnelsen om at norsk musikk gjør det godt i utlandet, som også ble sendt om igjen senere på kvelden. Når Spellemannprisen velger å prioritere norske artister med suksess i utlandet er konsekvensen paradoksalt nok at mange av hovedpersonene uteblir. Neste år er forhåpentligvis ikke like mange prisvinnere opptatt med noe viktigere enn å ta mot Spellemannprisen. Nå kårer vi derfor de 17 sjangerprisene som årets beste priser.

Og vinnerne er:

Årets Spellemann
Marcus og Martinus

Hedersprisen
Arve Tellefsen

Årets låt
Alan Walker - "Faded"

Årets album: 
Karpe Diem - "Heisann Montebello"

Komponist
Gjermund Larsen

Nykommer
Astrid S

Tekstforfatter
Cezinando - "Barn av Europa"

Video
Aurora - "I Went Too Far" (regi: Arni og Kinski)

Produsent
Cashmere Cat

Barnemusikk:

Superbarna – «Hipp Hurra»

Blues:
MK's Marvellous Medicine – «MK's Marvellous Medicine»

Country:
Darling West – «Vinyl and a Heartache»

Danseband:
Torgeir & Kjendisene – «En Runde Til»

Elektronika:
Biosphere – «Departed Glories»

Folkemusikk/Tradisjonsmusikk:
Anders Røine – «Kristine Valdresdatter»

Indie:
The Switch – «The Switch Album»

Jazz:
Nils Petter Molvær – «Buoyancy»

Klassisk:
Trondheimssolistene – «Reflections»

Metal:
Okkultokrati – «Raspberry Dawn»

Popgruppe:
Highasakite – «Camp Echo»

Popsolist:
Aurora – «All My Demons Greeting Me As A Friend»

Rock:
Kvelertak – «Nattesferd»

Samtid:
Ensemble Neon – «Neon»

Urban:
Karpe Diem – «Heisann Montebello»

Viser:
Frida Ånnevik – «Her Bor»

Åpen Klasse:
Susanna – «Triangle»

Mer fra Dagsavisen