5
POP
Daniel Kvammen
Bylarm er full av favoritter og vinnere. Noen slår gjennom i større stil, andre forsvinner fort. Det er sjelden vi har hørt noen innfri så ettertrykkelig som Daniel Kvammen. For et år siden var han et av Dagsavisens utvalgte nye Bylarm-navn. Konsertene bekreftet forventningene, og debutalbumet er enda bedre enn vi kunne håpe på.
Daniel Kvammen begynner alene med gitaren i vakre «Satellitt». Enda en følsom visesanger, kan man tenke, og ta veldig feil. Kvammen er en kvalifisert popsanger også. Hør bare «Du fortena ein som meg», som er fengende, underfundig, og original. «Ein som meg» er i teksten nærmere beskrevet som «ein som er merklegare enn deg». Dette er et strålende eksempel på hvor effektivt det kan være å kombinere en lettfattelig melodi med en vanskelig tekst. En av de beste sangene som er laget på ei god stund.
Daniel Kvammen høres ikke «merkelig» ut i det hele tatt. At han skiller seg ut i mengden er det imidlertid ingen tvil om. Sangene hans er behagelige, men framføres med et personlig preg som gjør at man hører etter. Albumet er produsert av Even Ormestad (fra Jaga Jazzist), med smakfull, ofte stor instrumentering, som aldri kommer i veien for sangene.
Albumet inneholder en rekke fremragende eksempler på pop og poesi. Her er også et gjenhør med gjennombruddssangen fra i fjor, «Ingen vega utenom», i en mer polert versjon som står i stil med resten av albumet.
Daniel Kvammen kommer fra Geilo, med en dialekt som for utenforstående kan forveksles med den de snakker i Ål et like stykke unna. Dette gjorde fort Kvammen til «En ny Bjella», så lenge han og gitaren sto i fokus. Nå er det ingen fare for slike misforståelser lenger. Bortsatt fra et vesentlig poeng: Han er like flink. Albumet slutter med en rørende fortelling om å legge heimbygda bak seg som nittenåring: «Hadde lovt dei at/Eg skulle bli noko stort/Må holde ord», synger Daniel Kvammen. Som sagt, så gjort.
Slippes 13. mars. Spiller på John Dee 17. april