Forbanna popmusikk

– Jeg hadde skrivesperre. Det var vanskelig å skrive på måfå, men jeg var nødt til å komme i gang. For å klare å få noe ut, måtte jeg gi meg selv oppgaver, som å skrive musikk til bestemte filmer. Jeg prøvde også å skrive låter til andre artister, ved å late som om jeg var inne i deres hode og se hva som kom ut av dem.

En novemberdag i 2015 bestemte Merete Pascual, alias Billie Van, seg for å bure seg inne i leiligheten i København, og skrive så mye hun kunne.

Pompøst og Abba

Hun har vært skikkelig bitter. Bitter og lei og skuffa. Men det er ikke svunnen kjærlighet det nye albumet «Pure Emotions» handler om.

– Dette er om forhold til venner og kjente som har skuffa meg og gjort meg sur. Det handler om svik. Og det er det flere låter som tar for seg. Jeg har skrevet en låt som heter «Hypocrite» som beskriver mye av den følelsen. Og «Bitter» handler mye om det samme. Også har jeg en låt som heter «Bad Guy» ...

Hun ler.

– Hva mer har vi ... En som heter «Danny» som handler om – ikke en som heter Danny – men jeg måtte sette et annet navn på fyren. Men den handler også om bitterhet og det å bli forbanna, rett og slett. Nok er nok. Kom deg ut av livet mitt.

– Har det hjulpet?

– Absolutt. Spesielt «Bitter», for den er det så mye kraft i. Jeg merket det godt da vi skulle øve tidligere i sommer til konserten min på Øyafestivalen, at jeg gleder meg til å «få skrike den ut», å få spilt den live med band. Det blir debutframføringer for mange av de nye låtene på Øya. Det er en ganske fantastisk følelse når publikum kan låtene og synger med, så det gleder jeg meg skikkelig til. Og nå har ikke jeg spilt på en god stund, så nå skal det bli gøy å komme i gang igjen og dra på Norgesturné i september.

Ville få det smooth

– Synthbasert musikk, det er noe ganske mange driver med?

– Jo, jeg synes majoriteten av musikken som kommer ut om dagen er synth-tung, og derfor synes jeg det kan være vanskelig å høre forskjellen på mange av bandene og artister for tida. Det er ikke fordi synthesizere er et kjipt instrument, tvert imot. Og denne plata inneholder masse synth den også, men vi har prøvd å beholde den organiske lyden, med fokus på vokallyd, trommer, bass, piano, gitar, og holde oss til analoge synther. Uttrykket på denne plata er veldig annerledes enn på den forrige, og jeg følte jeg trengte noe mer svevende, en mer kontinuerlig lyd, hvis du skjønner hva jeg mener, enn bare piano og gitar. Det skaper et litt mer drømmeaktig bilde, og det er lettere å få det litt mer smooth, og gyngende og sjøsykt. Jeg er veldig glad i masse kor, så vi har dubbet kor med synths. Det er kanskje litt mer spennende å høre på.

– Har du blitt mer 70/80-tallsinspirert enn sist?

– Ja, eller, det tror jeg er Mikhael (Paskalev, journ.anm.) sin skyld. Han viser meg mye ny og gammel musikk. Men det er visst veldig moderne, har jeg hørt. Hehe. Man vokser jo heldigvis som menneske og artist, så jeg føler bare jeg har blitt mer voksen, rett og slett. Jeg er ikke redd for å bruke Randy Crawford som inspirasjon. Før var jeg fan av Jack White som er en litt mer rocka type. Jeg hørte mer på 50-tallsmusikk da jeg lagde den første plata, og var mer rock’n’roll, mens her hopper jeg flere tiår fram.

– Neste album blir futuristisk da, eller?

– Haha, kanskje.

Plantemedisin

En ny epoke er påbegynt, og det nye albumet er snart i boks. Billie Van har dessuten flytta hjem igjen til Norge, etter tolv år med adresse og statsborgerskap i Danmark. Hun har kjøpt seg leilighet som hun liker å rydde og pynte litt i. Å fikse ting er det hun gjør når hun ikke får roen.

– Jeg blir så stressa av å mikse og ferdigstille plata. For det må jo bare bli bra. Når den blir ferdig, da er den ferdig for alltid. Den er ute i verden og «set in stone».

Derfor dro hun på Ikea og Plantasjen for å kjøpe ting og planter. Hun måtte ha flere planter. Mens andre legger seg ned på sofaen etter endt arbeidsdag og tenker på noe annet, drar Billie Van og kjøper planter.

– Jeg må ordne ting, og gjøre det hyggelig. Kjøpe kleshengere til boden – og planter. Og helt unødvendige ting. Men for meg er det en pause fra musikken. Jeg vet ikke – Plantasjen er kanskje mitt avkoblingssted nummer én. Og Ikea nummer to. Etter klokka ni så er det nesten tomt der. Å holde på fra halv ni til ti er helt topp. Forrige uke var jeg på hytta. Det funker jo det òg, men jeg sitter jo bare og tenker på hva jeg kan gjøre. Hvordan gjøre verandaen finere.