Nye takter

For stort for sitt eget beste

The War On Drugs blir enda et rockeband som ikke lever opp til forventningene.

Dagsavisen anmelder

3

The War On Drugs

«A Deeper Understanding»

Atlantic

The War On Drugs’ «Lost In A Dream» ble kåret til årets beste album av norske kritikere i 2014. På kort tid gikk gruppa fra å være kulthelter til å spille på store arenaer. Tre år etter er Adam Granduciel og bandet hans tilbake, men vi må finne fram den forrige plata for huske hva oppstusset handlet om.

«A Deeper Understanding» går i dybden. Dette er 66 minutter med alle elementene som har gjort War On Drugs spesielle. Men i løpet av denne drøye timen er det de samme elementene som kommer om og om igjen, uten særlig variasjon. De høres ut som den myke rocken fra 70- og 80-tallet, fra Fleetwood Mac til a-ha, men med psykedeliske tendenser, ofte manifestert i skurrende gitarsoloer, som setter ting litt på spissen. «Am I just living in the space/between the beauty and the pain/and the real thing», spør Granduciel i «Strangest Thing». Men stemmen høres ofte ut som en svekket Bob Dylan, og klarer ikke alltid å få fram dybden i verken skjønnheten eller smerten. Albumets tyngdepunkt kommer i 11 minutter lange «Thinking Of A Place». En sånn smektende «love is like a ghost»-sang som varer og varer og varer, til vi ikke merker den lenger.

Det er vanskelig å tro at The War On Drugs kommer til å opprettholde, eller bygge videre på den positive oppmerksomheten fra forrige gang. Her høres det ut som de føyer seg inn i ei lang liste av grupper som ikke har klart å leve lenge med å være det nye store i det nye århundret.

Spiller i Oslo Spektrum 24. november.