POP
Nico & Vinz
«Black Star Elephant»
Warner
Suksessen har kommet så fort i den store verden at mange vil tro dette er debutalbumet til Nicolay Sereba & Vincent Dery. Den nye plata er deres første under navnet Nico & Vinz, men de ga ut et album som Envy i forfjor, og allerede for fire år siden kom mixtapen «Dreamworks - Why Not Me?».
Mikstapen er blitt mistenkelig mye vanskeligere å finne etter det store gjennombruddet, og også debutalbumet høres ut som et veldig tilbakelagt stadium. Det nye albumet går langt videre, med to unge menn som har kommet langt i løpet av disse årene, både med musikken og karrieren.
Sangene på «Black Star Elephant» gjør det rart å tenke på at Nico og Vinz begynte som en mer konform rap-duo. «I wasn’t born a rapper and I never was a singer», synger de i «Miracles», som handler om å tro på seg selv, tenke positivt og jobbe hardt for å nå sine mål. Et budskap som går igjen hos Nico & Vinz. På grensen til det naive, men ikke verre enn alle standardfrasene som dominerer popmusikken ellers. Snarere tvert imot. Om det aldri var ment at de skulle være sangere, synger de likevel med både følsomhet og entusiasme.
I det internasjonale popbildet har Nico & Vinz faktisk en lyd som skiller seg ut. Albumtittelen «Black Star Elephant» kombinerer nasjonale symboler (og tilnavnet for fotballandslagene) til henholdsvis Ghana og Elfenbenskysten. Både rytmisk og harmonisk hører vi en klar vilje til å signalisere bakgrunn. «Black Star Elephant» kvalifiserer seg ikke som autentisk «verdensmusikk», produksjonen kan vel karakteriseres som «forsiktig» i så måte, men dette er likevel en frisk innfallsvinkel i en ellers konform bransje. Og såpass særpreget at vi kan frykte talentutviklere som etterlyser en litt mer «etnisk» tilnærming fra mange håpefulle artister den nærmeste framtida. Nico & Vinz er derimot veldig seg selv.
Selv om de hovedsakelig har medhjelpere som kommer fra den lokale steinrøysa har musikken et stekt globalt preg. Thomas Eriksen og William «Nasty Kutt/IDAP» Wiik Larsen har produsert størsteparten av albumet. «Imagine» er laget med Stargate, og sannelig er det selveste Sirkus Eliassen som står bak «Another Day». Både «Am I Wrong» og «In Your Arms» er med på albumet, også den nye singelen «When The Day Comes» med sitt spirituelle løft. Her er enda flere låter med godt hitpotensial, med «Thought I Knew» som den sterkeste kandidaten.
Nicos far og onkel, Raymond og Kouame Sereba, har laget korte lydkulisser og mellomspill til mange av sporene. Også dette er med på å understreke egenarten. Dette er ikke ei plate som er tilpasset gjennomsnittet. Nettopp dette er styrken også. Man kan sikkert kommer med kyniske innvendinger mot det fromme budskapet, den lette tilpassingen av vestafrikansk takt og tone, men det blir i så fall veldig snobbete. Mange vil også spekulere i om dette er «godt nok» til å holde på verdensberømmelsen. Slike mekanismer er man ikke helt herre over. Når a-ha aldri kom tilbake fra «Take On Me» i USA var det ikke fordi de påfølgende singlene var spesielt dårligere. Viktigst akkurat nå er det at Nico & Vinz har laget et fengende og flott album som gir en god følelse å høre på.
Slippes 6. november. Strømmes på Spotify allerede.