Nye takter

For kort, men godt

Før selvbiografien kommer i neste uke oppsummerer Bruce Springsteen livet sitt med ei 80 minutter lang plate. Det går jo ikke an.

Dagsavisen anmelder

4

Bruce Springsteen

«Chapter And Verse»

Columbia/Sony

Bruce Springsteens lenge etterlengtede selvbiografi «Born to Run» kommer i bokhandelen onsdag. I forveien gir han ut et «soundtrack» til boka. Som er enda et nytt samlealbum, med noen historiske gullklumper til å begynne med.

«Chapter And Verse» går helt tilbake til den spede begynnelsen, to sanger med Bruce Springsteens første band The Castilles, med sangene «Baby I» og en versjon av Willie Dixons «You Can’t Judge A Book By The Cover». Den første et forbausende godt eksempel på psykedelisk 60-tallsrock. Den andre er skranglete og skakk, og høres ut som den er spilt inn med bandet i garasjen, med garasjeporten igjen, og mikrofonene i oppkjørselen. Det siste spiller jo ingen rolle for å finne ut om dette var god musikk, men vi hører ikke akkurat rockens framtid her, for å si det sånn.

Her er tre sanger til som ikke har vært gitt ut før. Spol fram til 1970. Bruce Springsteen spiller i Steel Mill, en forløper til The E-Street Band, med oppvarmingsjobber for mange av datidens største navn. De høres også ut som ei oppvarmingsgruppe i «He’s Guilty (The Judge Song)», en småfunky jamlåt uten noe særlig til låt i bånn. I en mellomfase etterpå var han Bruce Springsteen Band med «The Ballad of Jesse James», en låt som er mer tradisjonell outlaw sørstatsrock enn østkystlyden vi ble vant til siden.

Den nye Springsteen gir seg til kjenne i demoinnspillingen «Henry Road» fra 1972, som har sterke fellestrekk med gjennombruddssangen «4th Of July Ashbury Park (Sandy)» som kommer kort etter her. Nå er vi er over i hitseksjonen av albumet. Lagde han noen bedre sanger etter «Sandy», tør jeg spørre? Ikke de 11 som kommer i kronologisk rekkefølge her, i hvert fall, selv om «Born To Run», «The River» og «Badlands» følger på i veldig rask rekkefølge.

Det nytter ikke å argumentere mot dette utvalget. Springsteen har selvfølgelig laget en og annen sang som noen hadde foretrukket, det sier seg selv. Hovedinnvendingen mot denne plata er at den kommer til kort som det soundtracket til boka den presenteres som. Biografien har 500 sider, og man skal lese fort for å holde tritt de 80 minuttene «Chapter And Verse» varer. For dem som vil mure seg helt inne i neste uke er det like godt å bruke dagene som kommer til å lage sin egen, laange spilleliste. «Chapter And Verse» er ikke et album som kommer til nytte for andre enn veldig spesielt interesserte. Det minner oss også om at det nå er noen år siden sist han ga ut nye sanger. Men han jo skrevet bok, og konsertene det siste året har det visst heller ikke vært noe å utsette på.