5
André Bratten
«Gode»
Smalltown Supersound / Musikkoperatørene
Andre Bratten, som regnes som en del av Oslo discoscene og i kretsen til Todd Terje, slapp «Be a man You Ant» i 2013 og kritikerne lot seg begeistre. Bratten er en spennende fyr som lager musikk i til tider krevende elektroniske landskap. Men det er alltid rom for den fine popsangen et sted inni de utfordrende låtene. I sitt strenge univers blir så nettopp disse avvikene desto mer virkningsfulle. De små popperlene som ligger der innerst inne i låtene blir en fin-fin kontrast til det mørke, dystre og synkoperte. Det er ikke til å komme unna å nevne Aphex Twin i en slik sammenheng, for Bratten har en del til felles med nettopp Richard D. James. Om musikken ikke akkurat er skummel, har den en cinematisk framtoning som passer i mørke kroker og unna lyskasteren. Det hele gir en følelse av trange rom, lange ganger og roboter med sjel. Men som album er dette jaggu også variert. «Quiet Earth» er nesten dansbar der den ruller over lytteren med sin bass og påtrengende riff. «Philistine» nærmer seg Primal Scream og lener seg kledelig på 90-tallet med sine effekter og driv. Susanne Sundfør bidrar på «Cascade Of Events», en låt som like gjerne kunne vært hennes, og står seg godt her. Enkeltsporene er gode, ja vel, men det er likevel som album dette blir imponerende. Igjen, det er 90-tallet som gjaller her, men «Gode» er så gjennomgående bra gjennomført at dette låter samtidig veldig så nyskapende.