Feiring med «hemmelig band»

Parkteatret på Grünerløkka er blitt en av Oslos viktigste konsertscener i løpet av disse 15 årene. Mandag gjør de en dristig vri, med et bestillingsverk der publikum ikke får vite hvem som spiller.

Nye uttrykk

– Siden det alltid er en kamp om å få folk inn døra på konserter kan det bli mye namedropping, som man kan bli litt trøtt av. Vi vil få dette til å handle om musikken. En opplevelse uten så mange bindinger, sier Erlend Mokkelbost.

Han står ikke på scenen selv, men har satt sammen bandet som spiller verket med tittelen «Pekula Vol. 1: Arp». Meningen er at dette skal være den første i en rekke slike konserter, med stadig nye musikere og uttrykk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

1.000 konserter

Erlend Mokkelbost selv ble først kjent gjennom gruppene JR Ewing og Montee, som fikk mye oppmerksomhet i norsk rock og pop i mange år.

– Jeg vet ikke om jeg bikket 1.000 konserter til slutt. Jeg elsket det, men det er en tid for alt. Jeg fant ut at jeg fikk mer kreativt utløp ved å være i studio enn å reise rundt å spille gamle låter, sier han

De siste årene har Mokkelbost vært produsent for en rekke andre artister. Hans seneste produksjoner er de kommende albumene til gruppene No. 4 og Aiming For Enrike – to navn som i seg selv signaliserer et relativt stort interessefelt.

– Er det noe jeg har tatt med meg, er det å være fleksibel, sier han. Mokkelbost har også laget soundtracket til TV-serien «Messias» i NRK, og hatt overoppsynet med musikken i filmen «Thelma».

Les også: Tar ungdommen på alvor

Ingen regler

Vi har hørt noen av skissene til musikken som skal framføres mandag. Ikke akkurat vanlig rock’n’roll, men store flater av lyd som godt kunne vært presentert i forlengelse av den pågående Ultimafestivalen.

Pekula er også navnet på plateselskapet Mokkelbost har startet i samarbeid med Jansen Plateproduksjon. Der vil de krysse sjangere, få musikere til opptre på tvers av vante konstellasjoner, og ikke bare «signere» en rekke band.

– I studio blir det ofte høye skuldre når artister jobber med album som skal definere dem i flere år framover. Her er det ingen regler, forklarer han.

– Intensjonene er å gå lenger sonisk, forvrenge, gjerne gjøre ting styggere hvis det passer. Å bruke musikk som spilles live, vrenge den inn og ut, snu den opp ned, eller forandre hastigheten, sånn at den kommer ut på nye måter, forklarer Mokkelbost. Konserten mandag blir også tatt opp for plateutgivelse, da sannsynligvis i manipulert, etterarbeidet form.

Kjønnskvotert

Et annet poeng med konserten mandag er at bandet etter Parkteatrets ønske er kjønnskvotert, med halvparten menn og kvinner.

– Som produsent jobber jeg med like mange kvinner som menn. For meg er det helt naturlig at det er like mange av hver med her. At det fremdeles finnes forskjellsbehandling i musikk er bare bakstreversk og rart, mener Mokkelbost.

– Hvordan blir musikerne anonymisert på scenen?

– Vi har noen visuelle virkemidler. Men om noen skulle oppdage hvem det er som spiller, så er det ikke så farlig. Dette er ikke The Residents, ikke noe som må være hemmelig i 30 år framover.

God smak

Produsenten forteller at det hemmelige bandet består av både kjente og ukjente musikere, med en eller annen tilknytning til Parkteatret.

– Jeg har vært en god venn av huset. Det har en god scene, og de som setter opp programmet her har god smak, mener han.

Erlend Mokkelbost anslår at han har vært på rundt 200 konserter på Parkteatret selv. Hans beste opplevelser har vært med gruppene Darkside og White Denim, og spesielt den nigerianske trommeslageren Tony Allen.

– Da begynte jeg å gråte, en gang inne i den tredje timen, smiler han.