5
Per Gessle
«En vacker natt»
Space Station
Bare Abba er større svenske popstjerner enn Per Gessle. Han har fylt de største arenaene med Gyllene Tider i hjemlandet, med Roxette i hele verden, solgt 75 millioner plater, men vender likevel av og til tilbake til sine egne soloplater, der han høres ut som en av de fineste trubadurene landet har fostret. Og det er jo ikke så få. Som soloartist er ikke Per Gessle blant de mest feirede svenskene her i Norge, men vi har sagt det før, og gjør det igjen: alt Håkan Hellström og Lars Winnerbäck kan gjøre kan Gessle gjøre minst like bra. Her kommer forresten Winnerbäck og synger med i «Småstadsprat», en av albumets aller fineste stunder.
«En vacker natt» er spilt inn i Nashville, med Gessles eget band og lokale spesialister på fele, dobro og steelgitar. Det gir et litt mer countryaktig uttrykk enn vanlig i noen av sangene, men fortsatt høres dette fordelaktig svensk ut, nært, for det meste nedpå, med en samstemt poesi i tekst og musikk som kan være nesten ubeskrivelig vakker. Jeg spurte en gang Gessle om Sven Ingvars var et forbilde for hans egne sanger. Han svarte at de var litt for «bubbliga» for hans egen smak. Men her er vi bare i åpningssangen «Min plats» før han refererer til «en prästkrage i din hand». Både sentimentalt og suverent på samme tid.
Siden forrige soloplate på svensk, for ti år siden, har Gessle gitt ut enda et fantastisk album med Gyllene Tider, «Dags at tänka på refrängen nu». Som den tittelen antydet spiller det andre bandet hans mer skamløst fengende popmusikk. En stil Gessle likevel oppsøker også her, i «Tittar på dej när du dansar». På den andre siden er det en mer intens elektrisk atmosfære i mystiske «Allt gick så fort», som bidrar til at dette i tillegg til alt annet også er et variert album.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Per Gessle beskriver selv sine svenske soloalbum som en hellig del av hans karriere, med sanger om livets forgjengelighet og forhåpninger, hvordan man blir formet av sin tid og sin generasjon. Tekstene hans veksler mellom glede og melankolsk lengsel, ofte med nostalgisk ettertenksomhet. Melodiene forsterker alltid de store følelsene. Som en hyllest til Nashville avslutter han med en sang på engelsk, «Far Too Close» sammen med Savannah Church, og da høres Gessle plutselig ikke like spesiell ut lenger.
De andre sangene er fullkomne eksempler på hvordan summen av tekst og musikk er så mye større enn de to uttrykksformene hver for seg.
Per Gessles svenske soloalbum kommer som allerede antydet dyrebart sjeldent. Dette er en perfekt halvtime langt. Nå får vi også vite at «En vacker natt» blir etterfulgt av «En vacker dag» allerede når sommertidene er over igjen. Godt å vite når det kommer fra en vi kan stole på.
Spiller på Månefestivalen i Fredrikstad 23. juli.