Nye takter

Et annet Amerika

Det er gode tider i countrymusikken. Her er tre andre nye album det godt går an å høre etter Jason Isbell.

Dagsavisen anmelder

Chris Stapleton

«Songs from A Room Vol. 1»

Chris Stapleton er på kort tid blitt Amerikas største countryartist. Debutalbumet «The Traveller» er nr. 2 på den amerikanske countrylista to år etter utgivelsen, og Stapletons nye er nr. 1. «Songs From A Room Vol. 1» har en tittel som får albumet til å høres ut som en sånn attpåklatt i en diskografi, men er en ordentlig oppfølger. Oppkalt etter studioet til produsenten Dave Cobb, som også står bak den nye til Jason Isbell, og mye annet fra dette området. Stapleton er såpass bredbeint at han favner et bredt, feststemt publikum, selv om sangene ofte er sørgelige hverdagsdrama. En cover av «Last Thing I Needed, First Thing This Morning», før spilt inn av Willie Nelson, viser både hvor han kommer fra, og hvor han går.

Colter Wall

«Colter Wall»

Canadiske Colter Wall er den nye yndlingen i nordamerikanske sanger- og låtskriverkretser. Produsert av Dave Cobb han også. Wall er 21 år gammel, og synger som han har levd livet, og vel så det, i minst 51 år til. Albumet åpner typisk nok med «Thirteen Silver Dollars», der han våkner opp i snøen, men er for stolt til å fortelle hvorfor.

Det sies at Colter Wall tok en pause i studiene for å skrive disse sangene. Sånt medfører av og til spørsmål om hvordan det er med autentisiteten hos artisten, men Wall er fascinerende å høre på, og slipper unna både med morderballade og en «Transcendent Ramblin’ Railroad Blues». Townes Van Zandts «Snake Mountain Blues» føyer seg fint inn blant hans egne sanger.

Spiller på Øya 11. august.

Steve Earle

«So You Wanna Be An Outlaw»

Steve Earle er et uunngåelig forbilde for alle nye westernsangere som forsøker å mene alvor. Earles nye album høre som en hyllest til de lovløse i countrymiljøet på 70-tallet, noe som understrekes ved at Willie Nelson kommer for å være med å synge tittelsporet, og hele stasen er tilegnet Waylon Jennings. Det er et overraskende oppegående album, mange gode sanger, hardt og tøft spilt, og Steve Earles stemme i godt slag. Her en også en mer følsom duett med Miranda Lambert i «This Is How It Ends». Avslutningsvis synger Earle «Goodbye Michelangelo», som en hyllest til Guy Clark som døde i fjor, og hans kone Susanna Clark som gikk bort i 2012. Fristende å si at dette er Steve Earles beste på lenge.