Nye takter

En plutselig frigjørende bass

Mens kroppshysteriet raser i unge jenter som aldri før, er en ode til kurver blitt et av årets største populærkulturelle fenomener.

Er du en av de drøyt tre millioner menneskene i Norge som kjører bil, er sjansene store for at du på et tidspunkt i høst har hørt 20 år gamle Meghan Elisabeth Trainor synge låta «All About That Bass». Den vanvittig fengende doo wop/hip hop-melodien har gjort sangen til plateselskapet Epics største singel-suksess noensinne, etter at den nådde førsteplass på Billboard hot 100-listen i sommer og ble liggende der hele i åtte uker. Her i Norge nådde låta andreplass på VG-lista og etablerte seg kjapt som en av sensommerens store radiofavoritter. Men det er ikke bare melodien som har gjort «All About That Bass» til en megahit, og at Dagsavisen mener den er årets låt. Det er teksten som er det essensielle her, hjulpet fram og spredd over hele verden via nevnte ultrafengende melodi. «All About That Bass» er nemlig en frigjørende selvtillitsode til unge jenter, som i tillegg kretser rundt årets største snakkis: rumpa.

2014 var året som ga oss Miley Cyrus’ lettkledde og svært omdiskuterte «Bangerz»-turné, Nicky Minajs overgrafiske «Anaconda»-musikkvideo og ristende rumper på storskjerm under Øyafestivalen. 2014 har unektelig vært rumpas år. Men mens blant annet rumpefikserte «Anaconda» utelukkende handler om rumpe som sexappell, slik materiale som omhandler kvinners kropp tradisjonelt sett gjør, handler rumpefikserte «All About That Bass» først og fremst om å motarbeide ekstreme kroppsidealer.

«I see the magazine workin’ that photoshop

We know that shit ain’t real

C’mon, make it stop

If you got beauty, beauty, just rais ’em up

’Cause every inch of you is perfect

From the bottom to the top»

Slik lyder Trainors vers, kontra «Anaconda»-hooket «My anaconda (dårlig skjult metafor for penis, journ.anm.) don‘t want none unless you got buns, hun». Man skal kanskje ikke overtolke Trainors hit som starten på slutten for en overseksualisert, misogynistisk og krampekommersiell populærkultur, men det må være lov å se «All About That Bass» som en del av en gryende motstandsbevegelse. For 2014 har også vært året der en annen av verdens største tenåringsidoler, Taylor Swift, «kom ut» av det feministiske skapet. Sammen med popstjernene Lorde og Charlie XCX har Swift dannet en ung, feministisk popfortropp, som Trainor forhåpentligvis får føye seg inn i. At flere og flere av noen av verdens mest kommersielle popartister protesterer høylytt mot hvordan kvinner framstilles og behandles i populærkulturen er lite annet enn frigjørende å se.

Det å være fersk kroppsaktivist kan dessverre også skape krøll på tråden, og på tross av sin positive hensikt har Trainor blant annet måttet tåle kritikk for at «All About That Bass» er skyldig i såkalt «body shaming». «I’m bringing booty back. Go ahead and tell them skinny bitches that», synges det blant annet, og det å kalle tynne jenter for «bitches» kan vel ikke akkurat sies å være konstruktivt. Mens Trainor hyller jentene med kurver, faller hun i en klassisk felle der hun forsøker å få noen til å føle seg bedre ved å rakke ned på andre. Slike glipper velger vi i dette tilfellet likevel å se glatt forbi. «All About That Bass» er ikke nødvendigvis årets beste låt, den er heller ikke feilfri, men den er årets friskeste ungdomspust, den er årets låt fordi den er akkurat hva dette rumpeåret trenger. Parallelt med at nesten alle norske mediekanaler i høst rettet fokus mot et ødeleggende perfeksjonsjag og laber psykisk helse blant ungdom, gikk altså millioner av tenåringer verden rundt og nynnet «every inch of you is perfect, from the bottom to the top». La oss håpe 2015 blir året der de endelig begynner å tro på det.

Oda Faremo Lindholm ble i år nominert til Brageprisen for ungdomsboka «Bullshitfilteret», om hvorfor selvbildet til unge jenter synker, og hva jaget etter perfeksjon egentlig handler om.

Mer fra Dagsavisen