Nye takter

Elleve av de beste på Bylarm

Det offisielle Bylarm-programmet teller 110 navn i år. Her er Nye Takters forslag til elleve av de nye det kan være verdt å få med seg.

Av Espen H. Rusdal og Geir Rakvaag

Bylarm har bare noen få store stjerner som har hevdet seg godt på salgslistene, som har vunnet Spellemannpriser, og som ikke trenger noen nærmere presentasjon her hjemme. Sånne som Marit Larsen, Jonas Alaska, Ida Jenshus og Thea Hjelmeland.

I tillegg kommer et stort og sterkt sjikt med artister som ikke er allment kjent for et større publikum, men som har gitt ut lovprist musikk, blitt mer eller mindre flittig spilt på radio og blitt fyldig omtalt på Nye Takter-sidene før. I denne klassen er navn som The Last Hurrah, Silja Sol, Aurora (Aksnes), Astrid (Smeplass), No. 4 og Anna Of The North. Her er 11 av de beste vi ikke har nevnt før:

OMVR:

Sondre Justad: Den beste nye popsangeren fra Lofoten. En slags lokal «northern soul» dette. Men en stor stemme og spenstig musikk som har gjort «Nå har du mæ» og «Det é over» til små hitlåter allerede. Debutalbum til høsten.

Frøder: Karin Frøder er enda et nytt navn fra Bergen, i en mer klubborientert del av sanger og låtskriver-segmentet. Allerede kjent fra «The Stockholm Syndrome» med CLMD, men klar for en egen karriere.

Fay Wildhagen: Ung og lovende gjennom hele fjoråret, både på Øya og Over Oslo, og moden for et enda større gjennombrudd nå, med sin sjarmerende folkpop.

Sasha Siem: Londonbasert sanger og låtskriver som debuterer med albumet «Most of the Boys» neste uke. Klassisk skolert, og en helt særegen tilnærming til popbegrepet med bemerkelsesverdig bruk av strykere og perkusjon.

Slutface: Punkband fra Stavanger. Spilte på Urørt-finalen i forrige uke uten å nå helt opp, men likevel med en smittende entusiasme som kan gjøre rock attraktivt, selv i 2015.

KUUK: Navnet skjemmer ingen. Heller ikke kombinasjon rap, rock og elektronika, som kan virke litt avskrekkende på papiret, men som med denne duoen blir både provoserende, konfronterende og morsom.

Drippin: Drippin, Erik Spanne, gjør som flere andre produsenter – han satser i utlandet med hell. Lydbildet er hip hop, fine melodier, hopp og sprett-rytmer og spennende arrangementer, eller «modern grime», som noen kaller det. Slick Shoota er også en norsk bassprodusent med store forventninger og suksess i utlandet.

Cezinando: Han er 19 år, rapper og produsent. Han har jobbet med blant andre Jaa9 & OnklP og NastyKutt. De siste årene har han jobbet tett med Illeig og det er lovet et nytt album.

Ivan Ave: Norsk hip hop står sterkt, og Ivan Ave er blant de beste. Hans lydbilde med jazzelementer har skapt oppmerksomhet og noen har sammenlignet lyden hans med årgangs-Nas.

Hilma Nikolaisen: Bassist i Sereena-Maneesh i mange år, men nå ute på egen hånd. Med bemerkelsesverdig sterke låter, litt lettere tilgjengelige enn bandet hun kommer fra.

Mer fra Dagsavisen