Nye takter

Æ, som i Erling

Endelig var tida inne for Æ. Sangeren og låtskriveren altså.

Dagsavisen anmelder

5

Æ

«Endetidsbilda»

Clearpass

Æ er ingen app for lavpriset mat denne gangen, men musikk med stor verdi. Sangeren som kaller seg Æ heter egentlig Erling Ramskjell, og kommer fra Hamarøy i Nordland, der Knut Hamsun vokste opp. Nesten uten sammenligning for øvrig, selv om den poetiske sansen for språket også er godt utviklet hos Æ. Tilbake i starten på det nye århundret spilte Ramskjell i Dubel Darr, som fikk veldig god omtale er i avisa for albumet «Hardcore Prono» (og som høres forbløffende friskt ut 15 år etter). Etter et mellomspill i gruppas Schtimm har han gitt ut sju soloalbum på ikke så mange flere år. En artist som har gått litt under radaren for mange. «Endetidsbilda» er en av albumene som godt kunne fått mer oppmerksomhet i fjor, men som skal få det nå.

Æ tilhører det utvidede visebegrepet, med klare og tydelige sanger, delikat arrangert uten at noe får komme i veien for innholdet. Albumtittelen skal ikke tas for bokstavelig. Det er ikke en overdrevet mørk og dyster verden vi kommer inn i, selv om flere sanger har litt av verdenssmerten som sjangeren er kjent for. «Alt æ trudd var gull va visst grus med glasskår i», synger Æ, men også «det skinte like sterkt og var mitt».

«Endetidsbilda» har mange slike gode sanger, inkludert «Kanskje», en duett med Ingeborg Oktober, som i alle fall fikk en viss oppmerksomhet på radio i fjor. Den nye singelen «Gamelt regn» er mer ettertenksom, og nesten like fin.

Æ har lenge hatt et utstrakt samarbeide med Stefan Sundström, som oversatte ett av hans album til svensk, på albumet som bare het «Æ». Sundstrøm er også med på å synge på «Svart/kvitt/svart», en annen av de mest iørefallende sporene på det nye albumet.

Det skal innrømmes at den intense reklamekampanjen fra dagligvarehandelen den siste uka minnet oss på at det er på tide å skrive litt om Æ nå. Om det drypper litt på sangeren i en sånn sammenheng er det på tide. Han har for øvrig selv en kommentar til den siste utviklingen i saken.: «Registrerer at en matbutikk har latt seg inspirere til å bruke sine oppsparte midler på å promotere meg og navnet mitt. Hadde de spurt pent, hadde de sikkert kunne fått litt veiledning med utforminga fra estetikk-avdelinga i mitt konsern. For øvrig er det er jo mye rart folk driver og tar patent på. Det burde de slutte med».

Når denne saken kommer opp nå er det fristende å si at Æ kanskje ikke er det beste artistnavnet Erling Ramskjell kunne funnet på. Litt for snodig og folkelig «artig» i forhold til de innholdsrike sangene, og dessuten vanskelig søkbart, selv uten siste ukes utvikling i saken. Men navnet skjemmer ingen, heller ikke nå, og i hvert fall ikke med så gode sanger som dette.