Annonse
Pogo Pops fornyer seg.

Dra på pophavet! En evig bergensbølge

25 år etter gjennombruddet høres Pogo Pops fortsatt unge og relevante ut.

Annonse
Nye takter

 

5

Pogo Pops

«Love Is The Greatest Compass»

Apollon

Selv uten tidsriktige faktorer er Pogo Pops minst like gode som før. Gruppa tilhører først og fremst 90-tallet, blant de fremste norske representantene for fornyelsen av de mest melodiøse sidene av gitarpopen den gangen. Populære ble de også, som det sømmer seg et band som spiller popmusikk. De ga seg først i 1996, gjorde et av flere comeback med albumet «Darling Emm, Northern Girl» for fem år siden, men virker mer målrettede nå. Til tross for at frontmann Frank Hammersland også er med i den aktive gruppa Evig Din For Alltid, men nytt album hvert år siden 2013. Han har klart å lure unna så mange gode låter at Pogo Pops fortsatt er attraktive nok. Uten å avsløre at de 30 årenes siden den spede starten har gått fort.

Hammersland (sang og bass) har fortsatt med seg Viggo Krüger (gitar) og Nicolai Hamre (trommer), og av og til Christine Sandtorv og Charlotte Maury-Aveline på effektive koringer. De var blant de første artistene som ble produsert av Yngve Sætre. som fortsatt er på plass bak spakene. Minner forresten ikke tittelåten her morsomt nok litt om hans «Captain Nemo» med Barbie Bones?

Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook!

Albumet har de letteste, mest fengende popfrieriene på side 1, litt mer ettertenksomme, eldre og klokere sanger på den andre. Det går an å høre at dette er laget av ren kjærlighet til sjangeren. For dessverre er det neppe sånn at Pogo Pops kan ha ambisjoner om å bli det nye store en gang til, selv om de kommer med sitt kanskje beste album så langt.

Spiller på Mono i Oslo 24. mai.

Annonse