5
Hajk
«Hajk»
Jansen Plateproduksjon
I den nye sesongen av TV-serien «Unge lovende» er den såre slutten på episode 4 lydlagt med Hajks «Medicine». Et sånt popkulturelt øyeblikk der alle med den minste sans for gode sanger må sperre ørene opp og spørre, hva skjedde nå? Hvem er dette?
Gruppa heter Hajk, sangen heter «Medicine», og kom ut som singel allerede i 2015. Siden har gruppa gitt ut en liten rekke låter som peker fram mot debutalbumet. Her er det enda flere sånne sanger, mange av dem med det samme romantiske savnet som både «Medicine» og filmscenen den forsterker så briljant.
Det mest umiddelbare iørefallende med Hajk er den pirrende lyden. Det lages så mye pen og pyntelig lyd hele tida at det er sjelden noen skiller seg ut (her minnes jeg det første albumet til Montee med glede), men Hajk kiler virkelig i øregangene. Når vi så oppdager at de har sanger som matcher lydbildet er gleden komplett. Åpningssangen heter «Magazine», den omtaler å ha hodetelefoner på, og man får ikke lyst til å ta dem av på en stund.
Hajk har to sangere som deler sangene mellom seg: Preben Sælid Andersen og Sigrid Aase. Aases sanger er de mest umiddelbart fengende med sine tendenser til den store drømmepopen. Andersen synger på en måte som får sangene til å høres mer realitetsorienterte ut, og gjør den nye singelen «Best Friend» til en oppløftende nedtrykt fortelling. Det høres dessuten ekstra fint ut når de to synger sammen. Resten av Hajk er Einar Næss Haugseth (tangenter), Knut Olav Buverud Sandvik (bass) og Johan Nord (trommer). Med en fiffig kombinasjon av tradisjonell elektrisk og elektronisk pop, en delikat dynamikk som vokalharmoniene tar til enda større høyder. Gruppa har produsert debutalbumet selv, tydeligvis godt modne for oppgaven.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Hajk er et osloband som allerede har gått den første runden med Bylarm og liten Øya-scene. Nå er de klare for større oppgaver. Men gruppa kommer uheldigvis med det ubrukelige «indie»-stempelet over seg. «Indie» var den sterkeste kategorien i Spellemannprisen i år, selv om alle platene godt kunne passet inn i pop- eller rockkategorien. Hajk er så langt fra noe lite og rart, men appellerer til alle med sans for fengende sanger og god lyd. Hva mer kan man ønske? Hadde dette vært 80-tallet kunne de vært popstjerner allerede.
«Skal det være et helt vanlig poprockorkester også? Da kan Hajk være et av årets beste alternativ, med sine harmoniske, fengende låter.». Dette sto det da Dagsavisen presenterte våre «11 av 111» før Bylarm i fjor. De er et av de beste alternativene i 2017 også, men på ingen måte så alternative at det burde skremme noen fra å høre etter. Snarere tvert imot.
Slippes 10. februar. Hajk spiller på Parkteatret 7. april og på Øyafestivalen i august.