Annonse
Don Martin er stolt over å være et ansikt for Oslo World «på poser og plakater og T-skjorter, og alt mulig». FOTO: IDA MADSEN HESTMAN

– Det er vanskelig å hate noen du digger

Musikk har alltid vært en viktig brubygger mellom mennesker, mener Don Martin. Selv skal han «takin ova» Blå med en bråte friske rappere, fra hovedstaden og Sør-Afrika.

Annonse
Nye takter

– Jeg synes den måten Oslo World tenker om musikk på, er veldig kul. At de tenker musikalsk bevegelse rundt omkring i verden, og ikke bare som noe strømlinjeforma, som mange andre gjør.

Bevegelse

Rapveteran Martin «Don Martin» Ahzami Raknerud er ikke bare med i samtlige episoder av dokumentarserien om norsk rap, «Takin Ova» på NRK. Han er også med Oslo World-festival.

– De er så mye mer enn en festival, det er en liten bevegelse, men et svært prosjekt. Det er et konsept som jeg liker jævlig godt og føler meg hjemme i, sier han.

Fellesskapet

For et par år tilbake holdt Romsås-rapperen åpningstalen under Oslo World, da sammen med Felipe «Fela» Orellana og Stella Mwangi. Temaet var tilhørighet.

– Det jeg tenkte og sa den gang, som jeg synes Oslo World representerer, er tilhørighet til ideer om fellesskap, og om solidaritet. Og til ideen om å prøve å vinne over forskjellene, ved å prøve å styrke det kulturelle båndet mellom folk og fellesskapet – heller enn å lage skillelinjene større mellom oss.

På tvers av

Han tror musikk alltid har vært en viktig brubygger mellom folk, både på tvers av geografiske skillelinjer, og de mellom mennesker.

– Bare tenk hva jazz gjorde for borgerrettighetskampen i USA og hva den gjorde for forståelsen av andre folkeslag. Den penetrerte hjem over hele verden, og ødela muligheten til å se et folk som noe mindre verdt. Det er det kultur gjør. Det er en kraft for at vi skal gå i en progressiv retning, og ikke graver oss ned i hver vår skyttergrav og skyter. Det er vanskelig å hate noen du digger. Og den ideen sitter dypt hos Oslo World. Derfor er jeg stolt over å være et ansikt for dem på poser og plakater og T-skjorter, og alt mulig.

Nabolaget

Raknerud mener Oslo World representerer en motbør i en norsk offentlighet som han ellers beskriver som «brøleapete» og prega av viktigperer som skal kaste om seg med stor ord og bastante meninger, i stedet for å gjøre noe konkret.

– Det er de små konkrete tinga som kommer til å gjøre forskjellen, tror jeg.

Han trekker fram arbeidet «Mitt nabolag» som festivalen har tatt initiativ til, for å bringe kultur og musikk til mennesker som sitter på transittmottak mens de venter på svar om de får bli i landet eller ikke.

– Så konkret og smart kan du gjøre det. Det er å gjøre verden bedre gjennom kultur, sier han.

Kurator

Men de konkrete tinga, det er også hva det hiphop er. Det er Don Martin klar på.

– Det har det vært hele tida. Derfor føles det naturlig å gjøre en sånn type greie.

En «sånn type greie» innebærer selvsagt et show. Don Martin skal være kurator, og med seg har han en hel gjeng av unge lovende og som lenge har vært lovende, på scenen; Maria Karlsen, alias Lotus, Adam Ezzari, Jonas Benyoub, samt Beryl Diane fra Botswana og Tumi Molekane, alias Stogie T (tidligere Tumi) fra Tanzania, som begge er ambassadører for sørafrikansk elektro og rap.

– Fordi hip hop er sykt internasjonalt og utvikler seg i alle kroker av planeten, noen ganger mer enn i USA, så vil jeg bringe inn noen andre perspektiver. Når det først er Oslo World, er det kult å la folk få øynene opp for relevante ting som skjer utafor de vanlige stedene man følger med. Det skjer veldig mye afrikansk rap. Rap er en uttrykksform som både i form og innhold gjør det lett å fortelle om hvem du er og den virkeligheten du er fra – fra Bogota til Boknefjord. Jeg ville bringe noe av det inn, sier han.

Noe nytt

– Det høres ut som et stort prosjekt med så mange artister?

– Ja. Men når du har spilt så mye som meg, så må du gjøre noe nytt. Det her blir en spesiell kveld også for meg. Jeg skal få ting til å henge sammen på en helt egen måte. Det er én konsert, ikke mange små show. Jeg skal sy det sammen. Jeg har fått et bra cast, og så blir det en overraskelse eller to.

Det er heller ikke tilfeldig at en konsert som virker så stor er lagt til den scenen den er.

– Det er sjelden jeg er på konsert i Spektrum og tenker «wow, det var fett», mens når jeg er på Rockefeller, og kjenner at det er for lite plass, da tenker jeg det. Det vil bli mye bedre når du stapper alle inn på Blå. Og med tanke på alt Blå har blitt utsatt for den siste tida, så burde man støtte Blå, for å være helt ærlig. Det er ikke så lenge siden man prøvde å stenge stedet. Det er et viktig sted for Oslos kulturliv. Den der mellomstore scenen der er dritviktig. Ikke bare for mellomstore artister, men også for store artister.

Lite kunne passet bedre for en konsert som representerer «avantgarden i periferien» som er årets Oslo World-tema.

Mer enn festival

For Raknerud mener det er mer i konseptet til Oslo World, enn det man vanligvis legger i festival. Det handler i stor grad om ideer som solidaritet og tilhørighet.

– De slåss for noe mer enn bare det å ha noen fete band på scenen. De snakker om kultur i en større skala, og drar fram artister og stiler, og ting som ikke bare er det mest åpenbare.

– Når de snakker om «world music», så er det ikke bare det rent stereotype, men noe som også er teknisk spennende. Man forholder seg til konseptet som at det er én verden, og musikken og kulturen vår er felles, og så bringer man impulser fra alle kanter – også fra Norge. Det er en veldig riktig måte å se på det. Vi lever i én – jeg hater det ordet – multikulturell verden. Men hvis det er noe som er dét, så er det Oslo World.

Annonse