Nye takter

Den som nesten glapp

Kandace Springs har laget et av årets fineste album. Hvis det fortsatt er lov å høre på musikk som bare er delikat og behagelig.

Dagsavisen anmelder

5

Kandace Springs

«Soul Eyes»

Blue Note

Debutalbumet til Kandace Springs kom ut uten det store oppstusset for et halvt år siden. Hun har ikke engang en egen side på Wikipedia ennå. Hun roper ikke om oppmerksomhet, ble aldri plagsomt lansert i nevneverdig grad, kommer ikke med på listene over årets beste album, ikke engang over årets beste debutalbum, men «Soul Eyes» er likevel noen av det fineste som fantes i 2016.

Albumet begynner med «Talk To Me», som er en de beste låtene du foreløpig ikke har hørt i år. Den er skrevet av hennes gitarist Jesse Harris. Han har også spilt med Norah Jones, Madeleine Peyroux og Lizz Wright, noe som så vidt antyder hvor landet ligger her. Kandace Springs opererer i det velkjente grenselandet mellom pop, soul og jazz. Ikke at det er noe galt i dét. som det vil komme fram videre her,

I 2014 ga Springs en mer r & b-orientert EP, men hun la også ut en versjon av Sam Smiths «Stay With Me» på internett, som Prince likte så godt at han inviterte henne med på 30-årsjubileet til «Purple Rain» i Paisley Park. Der hun sang «First Time Ever I Saw Your Face». Hun fortalte verten at hun ikke helt visste hva hun ville gjøre videre, og ble rådet til å følge intuisjonen. Det lønte seg å høre på Prince.

Jeg hørte først Kandace Springs i platebutikken og kafeen Bare Jazz rett over gata her, og måtte spørre hvem det var som sang både Wars «The World is A Ghetto» og to sanger fra «This is Shelby Lynne» så inntrengende. Nydelige «Place To Hide» av den nesten glemte 70-tallssangeren Judy Tzuke er også et interessant valg som pirrer nysgjerrigheten.

«Soul Eyes» er et sånt album som kunne vært en kaféklassiker hvis flere hadde visst om det. Ikke den mest kredible sjangeren som finnes, men jammen er det fint å høre på likevel.

Noen låter er klart innenfor jazzsegmentet, spesielt Mal Waldrons «Soul Eyes», og hennes egne avsluttende «Rain Falling». Hør også hvor flott den fleksible stemmen hennes leker seg i hennes egen «Neither Old Nor Young». Albumet er like utsøkt enten sangene er lånte eller laget for anledningen.

Dette lille underverket er produsert av Larry Klein, som før har jobbet med Joni Mitchell, Melody Gardot og Thomas Dybdahl. Igjen uten sammenligning for øvrig. Kandace Springs ligner nemlig ikke på noen av disse heller, men hun lager denne lette og luftige musikken som norske jazzfestivaler elsker.

La det være et nyttårsønske for 2017. Inntil videre er «Soul Eyes» varme i vintermørket, når behovet melder seg for noe som er delikat, mykt og beroligende, og som ikke er julemusikk.