Annonse
Den nye stemmen fra Grorud: Rapperen Kenneth Engebretsen.

Den nye stemmen fra Groruddalen

Rapperen Kenneth Engebretsen snakker på vegne av de svake i samfunnet. Han mener hiphopen er på villspor: – Hiphop skal være om de som sliter.

Annonse
Nye takter

 

– Du kan være verdens største halvgangster, og kjøpe og få i deg all slags dritt, men på slutten av dagen, så har det konsekvenser. Og da sitter du der, med hodet ditt.

Kenneth Engebretsen snakker om sin siste låt, «Ikke noe demper smertene» som kom tidligere i desember. Han er så hyppig omtalt som Norges eneste ekte rapper at linja er fakta.

Kenneth Engebretsen fra Stovner og Haugenstua er den nye stemmen fra Groruddalen, som i 2016 liret av seg den ene sosialrealistiske låta etter den andre, alle med skråblikket på samfunnet. Han legger ingenting imellom: «Kan du ikke se, det er en elefant i rommet», lyder det i låta med samme tittel – «Elefanten i rommet». Han taler de svake i samfunnets sak, og rapper om urettferdighet i den norske velferdsstaten.

Rapper om Erik Jensen

Tidligere i år fikk Engebretsen oppmerksomhet rundt låta «Jensen», om den korrupsjonstiltalte politimannen Erik Jensen. «Dette her, det vakkeno spesielt», fastslår rapperen i låta. Jensen er også tiltalt for medvirkning til grov narkotikaforbrytelse. Saken mot Jensen kommer for retten 9. januar, og ligger an til å bli en av de mest omtalte rettssakene i 2017.

– Jeg tror han blir dømt, sier Kenneth Engebretsen.

Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook!

Ikke nedlatende om damer

Nå er Engebretsen lei glorifiseringen av «gangstershit».

– Jeg prøver å være omvendt av det der i låtene mine. Det er vel en advarsel til kidsa: Ikke noe demper smerten det påfører deg selv eller de rundt deg. Og det hodet ditt… du blir aldri kvitt deg selv.

Han vet hva han snakker om. Når Kenneth Engebretsen sier noe, så stemmer det. Ikke fordi han har lest masse sosiologi, eller sett på statistikker, han snakker av egen erfaring.

– Jeg var selv veldig fascinert av gangstershit, som filmer og slikt. Mange jeg kjente ljugde og levde litt sånn. De valgte å vise seg fra en side. Da får du et falskt bilde av en tilværelse. Men det er en grunn til at folk gjør som de gjør, og kids går i fella. De tror det er noe fint. Men det er det ikke.

– Du vil være et forbilde?

– Jada, men jeg vet ikke helt hvordan dette fungerer. Jeg tenker i hvert fall at Grorud har vært veldig belasta, og jeg føler man kan være et forbilde i det å vise at man får til noe positivt, mener han.

– Tankegangen min er ikke å spytte på damer og «bitches», som i Amerika. Det var ikke sånne gutter jeg så opp til. I stedet for å representere alt som er dårlig med hiphop, prøver jeg å gi en «wake-up call», en advarsel. Det er ikke vits å ofre livet ditt ved å late som om du står midt i favelaen, når du bor her i Norge. Det er så mye annet du kan gjøre.

Hip hop om «struggle»

Han mener hiphop i dag har havna i helt feil retning.

– Ikke noe hiphop kom ut av at folk skrøt av biler og hva man hadde. Man skal snakke om folk som sliter, folk på gata. Det skal ikke handle om at «du har stygg genser», at man skal være flau fordi du gikk i den samme genseren på flere konserter. I statene mobber man hverandre for sånt. «Jeg hørte du kjøpte deg fly, du har ikke engang ordentlige seter i det». Da blir det feil. Jeg likte hiphopen som «struggle». Det er det det handla om, og det er det det fortsatt handler om. Det handler om følelser. Folk må gjerne rappe kjapt også, men for meg er mest tekstene det går i. Jeg vil være en stemme, jeg vil at det jeg rapper om skal bety noe absolutt. Jeg vil være en av disse dikterne folk snakker om. Jeg vil være noe sånt. Ikke bare lage en låt om øl og pizza, liksom.

Kritiserer klassesystemet

Engebretsen mener at det har mye å si hvilken kant av byen du er vokst opp på. Mye av tematikken i låtene hans handler subtilt om hva klasseforskjellene gjør med Oslo: «Jobben er ikke bare å beskytte de rikes barn», lyder det i «Elefanten i rommet».

– De kaller det en ghetto. Leilighetene her var billige, og det er en del sosialboliger.

Han snakker om der han er oppvokst.

– Når det har kommet folk fra et annet land, uten penger og ressurser, og skal finne seg en leilighet og jobbe her, og det eneste de har råd til er å bli boende på et sted med sosialboliger, blant narkomane – hva slags integrering er det? Samtidig opplever disse nye landsmennene at «dette er nordmenn». De ressurssvake settes i samme borettslag. Hadde vi integrert ordentlig, så hadde ikke ting blitt sånn, tror jeg. Hva om man hadde kasta fire-fem hus mellom blokkene? Fått folk med mer penger blandet med de ressurssvake?

– Folk skal ha som fortjent

Selv har Engebretsen bodd i hus på Stovner.

– Folk sa til meg «Du trenger ikke ljuge». «Det er ikke hus på Stovner». Folk tror ikke det er hus på Stovner den dag i dag. Kan du tenke deg det? Men folk drar jo aldri dit. De har jo ikke noe der å gjøre.

Engebretsen er glad han er oppvokst på østkanten.

– Men faktum er at det var steinhardt på Stovner da jeg vokste opp. Derfor mener jeg det er en større bragd når folk har gjort det bra, til tross for at man levde under harde kår, enn folk på vestkanten. Jeg synes man skal ha som fortjent, men folk må vite hva de snakker om før de sier det. For noen er det enklere å gjøre det bra enn andre. Jeg tror den største undervurderingen er at miljøet rundt deg er det som betyr noe, mer enn hva slags hjem du vokser opp i. Jeg hadde det fint. Det er ikke en selvfølge at alle klarer det. Jeg er veldig forsiktig med å si sånt, men jeg vil ikke drive med glorifisering av det å ha det hardt.

Annonse