Nye takter

Den første singelen

VOLUM 11: I formiddag kommer The Key Brothers for å fortelle om seg selv på Popsenteret. Her skal jeg fortelle om min første singel.

The Key Brothers kommer til Popsenteret som en del av serien «Tilbake til ungdommen», der ikke lenger helt unge popstjerner forteller om sin storhetstid. The Key Brothers ble ikke de største i norsk pophistorie, men for meg er de blant de viktigste. For deres «Og så kom Helgenen frem» ble den første ikke-barneplata jeg eide. Og derfor også sannsynligvis den beste. Utgitt i 1965 sammen med The Quivers, som var backingbandet deres, men også et populært orkester på sin egen kant.

« … Helgenen …» hadde noen uker på radioens «Ti i skuddet» mot slutten av 1965, men da jeg begynte å høre på programmet like etterpå var den ute av lista. I tillegg til det dristige innholdet kan jeg ikke glemme det første begjæret etter å bare få høre ei plate en gang til. For eventuelle yngre lesere må vi igjen minne om tilstanden: Ei plate som var på «Ti i skuddet» kunne vi i det minste få høre én gang annenhver uke. Når den hadde falt ut var sjansen for å høre den igjen minimal. Da var den eneste utveien å kjøpe et eksemplar. Ei singelplate kostet kr 7,50. Dette tilsvarer omtrent 75 kroner i dag. For én sang. Eller to sanger hvis man tar med B-sida, og det kan vi godt gjøre her, siden «Kriminaltango» også oste av synd og skam for en åtteåring.

Lasse Hovd, Jan Hørtun og Tor Myrseth i The Key Brothers, på vei mot stjernene.

Lasse Hovd, Jan Hørtun og Tor Myrseth i The Key Brothers, på vei mot stjernene. Foto: Privat

«Og så kom Helgenen frem» handlet om en figur fra «Detektimen», som jeg ikke fikk lov til å se. For som det er sunget i teksten, «Nå er det like før det brenner løs/med slagsmål, sjarm og sex». I senere år har jeg fornøyet meg med gamle episoder av «The Saint», som serien med playboyen til Roger Moore opprinnelig het. Dette med «slagsmål og sex» er det lite av etter dagens standard, men sjarmen er intakt.

Lasse Hovd skrev teksten til « … Helgenen …» uka før Roger Moore besøkte Vestfoldutstillingen i Sandefjord, der det kom 20.000 mennesker for å se på fenomenet. Key Brothers skulle introdusere ham, og syntes de trengte en ny sang. Hovd hadde singelen «Along Came Jones» med The Coasters, som handler om å sette seg ned foran TV-serien og se en westernfilm. Sangen egnet seg godt for formålet. Lite visse jeg at min første singel egentlig var skrevet av Jerry Leiber og Mike Stoller, to av de mest legendariske låtskriverne og produsentene fra tidlig pophistorie.

Lasse Hovd tok godt vare på originalens humoristiske tone: «En pike i et fremmed land blir jaget og forfulgt/Hun skygges av en skummel mann som har parkeringsmulkt». Han gjorde stor suksess med enda en oversettelse et par år etter: «Regnets rytme», gjennombruddet til Ole Ivars, som egentlig var The Cascades’ «Rhythm Of The Rain». Men den mest minneverdige linja i Hovds versjon, «mens regndråper blander seg med tårene på mitt kinn», var ikke med i originalen. Lasse Hovd, Jan Hørtun og Tor Myrseth skal alle være med til Popsenteret for å gå tilbake til starten i øvingslokalet i en sykkelkjeller på Keyserløkka i Oslo.

Hva var det ellers jeg likte best i disse formative månedene i livet? To instrumentalsingler peker seg ut, «Ebb Tide» med Pussycats og «Exodus Song» med Finn Eriksen, trompetisten i Kjell Karlsens orkester. Den siste har jeg også i min tidlige platesamling. På listene i utlandet, derimot: «Watcha Gonna Do About It» med Small Faces, «My Generation» med The Who, «Positively 4th Street» med Bob Dylan. Disse hadde jeg aldri hørt. Men i løpet av noen måneder var favorittgruppene mine The Beatles, Beach Boys og The Kinks. Nå gikk det fort framover i livet. Men det begynte med «Og så kom Helgenen frem».

Mer fra Dagsavisen