Nye takter

Dans, dans, dans til dynamikken

Kan du ikke danse til hardrock, sa du? Da har du ikke hørt Blood Command.

Dagsavisen anmelder

5

Blood Command

«Cult Drugs»

Fysisk Format

Det har gått fem år siden Blood Commands forrige album, og i mellomtiden har de skiftet vokalist. Silje Tombre forlot bandet i 2015 i kjølvannet av albumet «Funeral Beach» og et internasjonalt framstøt, og ble raskt erstattet av Karina Ljone. Med henne i front har bandet fra Askøy utenfor Bergen justert kursen tilpasset det som på albumet framstår som Norges råeste vokalist i øyeblikket, en Skin (fra Skunk Anansie) som har latt seg klone med Debbie Harry og funnet sin helt eget måte å variere en dynamisk vokal på. Dermed har de lagt grunnlaget for oppnåelsen av den suksessen bandet sikkert hadde håpet på forrige gang.

Blood Command slår deg i svime samtidig som de gir deg lyst til å danse, og «Cult Drugs»s uforskammet tette låter med briljante gitaroverbygninger gir vokalisten mulighet til å sveve høyt over, som en dødelig hauk på jakt. Det er melodisk fengende, det er dansbart, og likevel befestet i den kontante hardcore- og metalrocken, pur hardcorepop supplert med sjangersprang som gjør at produsent og låtskriver Yngve Andersen og bandet nærmest lyser av selvsikkerhet og trygghet på hardrockbegrepets tøyelighet. Et eksempel er «Initiation Tape #1», en Rage Against The Machine-aktig stomp der Ljone varierer mellom kontant rap, gutturale brøl og «pen» sang, helt i tråd med en plate som går fra oppbyggelige sleggeslag til fantastisk smittsomme låter som «White Skin, Tanned Teeth» og tittelkuttet. Ljone skriker som ingen andre, og Andersen har skjønt at dette kombinert med maksimale energiutblåsninger er purt gull.