Nye takter

Bombastisk Bendik

På sitt tredje album er Bendik tekstlig brakmodig, men melodisk noe satt.

4

Bendik

«Fortid»

Cosmos Music

Silje Halstensen, først og fremst kjent under artistnavnet Bendik, har vokst jevnt og trutt som artistnavn siden hun kom til NRK Urørt-finalen i 2011. Derfra gikk det slag i slag; et førstealbum som mottok strålende kritikker, til et andrealbum som ledet til Spellemannsnominasjon i klassen «indie». I år var hun sågar tilbake på Spellemann, på scenen med Kristoffer Lo og Trondheim Jazz Orchestra, der hun framførte det som må kunne sies å være den sterkeste låten fra hennes tredje album, låten «Siste gang».

På alle platene sine har Bendik tatt utgangspunkt i et elektronisk lydbilde, med mer eller mindre pompøst tilsnitt (i positiv forstand, her altså). På tredjealbumet er lydbildet mer voldsomt enn noensinne, parallelt med at stort sett alle låtene på «Fortid» kretser rundt voldsomme følelser, vanskelig kjærlighet; om kampen for å i det hele tatt klare seg. Det er åpenbart at en mer eller mindre vanskelig periode i Halstensens liv har lagt grunnlaget for den tekstlige inspirasjonen her. Tittelsporet er nærmest direkte vondt å høre på, der hun synger om hvordan et svik rammet uventet hardt (i intet mindre enn 1000 dager). Eller som på åpningssporet «Kriger», som nå er listet på P3, der Halstensen synger om sin egen livsfrykt, som forsterkes av at en nær skikkelse heller suger livskraften ut av henne, enn å bygge den opp.

Den strenge stilistiske tilnærmingen til Bendiks musikk gjør at musikken blir en hat/elsk-affære på «Fortid». Enten lar du deg gripe voldsomt av det maksimalistiske uttrykket, eller så lar du deg trolig kjede av det noe ensformige resultatet. For «Fortid» baserer seg på en bemerkelsesverdig formelpreget komposisjonsform. Det er ikke mange instrumenter per låt her, men det synthbaserte lydbildet, gjerne akkompagnert av dunkle, hule trommer, bygger gjennomgående opp mot flerfoldige klimaks per låt, noe som føles forløsende i starten, men som etter hvert framstår som litt vel forutsigbart.

Halstensen er definitivt en mester i å lage musikk som hefter. Og som singler, som enkeltspor, står flere av låtene her voldsomt sterkt, blant annet nevnte «Siste gang». Ti spor av forholdsvis lik karakter blir derimot i meste laget, i alle fall for min del, samlet.

«Fortid» er et tematisk modig utleverende album, men komposisjonsmessig noe satt. Dersom dette er et lydbilde som treffer lytterens smakssans vil «Fortid» på den annen side sannsynligvis være et drømmealbum.

Mer fra Dagsavisen