5
Tove Bøygard
«Blåe drag»
Lucky B
Tove Bøygard fikk fin omtale for sitt første soloalbum på disse sidene for fem år siden. Siden sist har hun gitt ut et spellemannominert album med søsteren Anita, i duoen Bøygard. Om dette fører til forvirring, så er det av den sorten som fryder.
Der søstrene sist bød på ganske rendyrket bluegrass, assistert av norgesvennene Chatham Country Line, befinner Tove Bøygard seg i det utvidede countrybegrepet nå. Med en kombinasjon av innholdsrike tekster og gode melodier. Mange av sangene har et sterkt sosialt engasjement, uten at det går ut over en slags underholdningsverdi, som tross alt er nødvendig for å bli hørt.
Albumet begynner med en sang om flyktninger, som vi har hatt mange av det siste året (sanger altså, den rådende politikken har ført til færre flyktninger i det siste). «Det var så enkelt å vera din venn/før du kom hit/Før du ville inn», synger hun, som en melodisk replikk til alle de som vil hjelpe dem der de er. Og knapt nok der. Vi tåler godt enda flere sånne sanger.
Tittelsangen på «Blåe drag» er en vakker, lengselsfull gammel kjærlighetshistorie. «Den som ikkji søv» lusker av gårde i en doven jazztakt, en passende form for en sang om de som ufrivillig går ute om natta. I en så sørgmodig sang som «Almindelig liv» er kombinasjonen av tekst og melodi nesten for mye å bære.
«Holdeplass» har også et litt sørgelig innhold, men et refreng som gjør lengselen langt lettere å bære. En potensiell radiofavoritt her, altså. «Byttu og spann», med «mer kubjelle» attpåtil, er en rockelåt som representerer den moderne countrymusikken, og igjen får oss til å tro at Tove Bøygard hadde vært verdensberømt om hun kom fra Nashville. Bøygard er imidlertid fra Hallingdal, som flere andre godt kjente trubadurer, og hadde fortjent å bli like godt kjent som disse nå.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Albumet er flott produsert av Freddy Holm, en mye brukt medhjelper i lignende sammenhenger, fordi han også spiller gitarer, mandolin, banjo, steelgitar, dobro, autoharpe og strykere, med største selvfølgelighet, og alltid like effektivt. Mot slutten av plata kommer to oversatte coverlåter, «Sjå i nåde», opprinnelig av Mary Gauthier, og Thåströms «Faen faen faen». Den første som en rørende hyllest til familie og fedreland, den andre som en mer fandenivoldsk erindring om tapt kjærlighet enn den mer fintfølende tittelsangen.
Vi kunne ønsket noen flere innrømmelser mot de mest fengende poptaktene. Tove Bøygard klarte tross alt kunststykket å lage en kampsang til Arbeiderpartiet («Alle skal med»), som hørtes ut som en av de mest fengende låtene fra Norge i 2009. Den førte som kjent fram til valgseier også. Fortsatt er det godt å høre noen som vil bruke musikken til litt mer enn å bare ta en trall, og som lykkes på musikkens egne premisser.
Spiller på Union Scene i Drammen 23. februar, Herr Nilsen i Oslo 24. februar.