Nye takter

Blåser ventilen av hengslene

Ola Kvernberg gir full damp med musikkhistoriens mest slitesterke metafor.

Dagsavisen anmelder

5

Ola Kvernberg

«Steamdome»

Grappa

Når Ola Kvernbergs «Steamdome» dundrer over imaginære prærier og norske fjelloverganger, er perkusjonistene fyrbøtere for et rasende, prustende, imaginært damplokomotiv. Igjen utviser Kvernberg, felespiller uten grenser, nytenkning og skyhøyt ambisjonsnivå og lar hele trommeslagere – Erik Nylander (fra Kvernbergs Mechanical Fair), Hans Hulbækmo (Broen, Atomic) og Børge Fjordheim (Sivert Høyem) – køle på. Bassist Nikolai Hængsle Eilertsen (Elephant9) og Øyvind Blomstrøms gitar (blant annet) løfter Sergio Leone-følelsen mens Daniel Buner Formo (Trondheim Jazzorkester) trykker til som om han vil blåse orgelventilene av hengslene.

Dette dirigerer Kvernberg med grasiøs eleganse og komposisjonsmessige detaljer som ømt pisker opp koket. Når hans fele glir inn i lagspillet, defineres retning, stasjoner og stemninger bortenfor solnedgangene, i et lummert definert mørke.

En Steam Dome er kuppelen over ventilen på et damplokomotiv, og en låt som «And Now» åpner i et ekko fra Jon Lord før stemplene setter bevegelsen mot et karrig landskap der Ennio Morricones spøkelse manes fram av Kvernbergs egen fele. Videre køler han på med progrock, westerntwang, dronende folk og et knallhardt beat liggende et sted mellom rocken, jazzen og «åpen klasse», som på «Caterpillar», i lett nedoverbakke gjennom progland og med vinden piskende forfra i åtte livsbejaende minutter. Innimellom senkes farten inn i intuitivt smulere farvann, dels eksperimentelt, så tungt rullende på en jevn strøm av smarte klisjeer og bildesterk musikk ut fra en moderne western som nærmer seg det uunngåelige oppgjøret. Og hele veien ivaretar Kvernbergs kraftdemonstrasjon musikerne i helheten, helt fram til endestasjonen.